Foreløpig er Erling Sandmo et tema som har fått betydelig relevans i samfunnet. Dens innvirkning har blitt lagt merke til i forskjellige aspekter av dagliglivet, og har skapt diskusjoner og debatter på forskjellige områder. Enten på et personlig, akademisk eller faglig nivå, har Erling Sandmo klart å fange oppmerksomheten til et bredt spekter av mennesker, og vekket både interesse og usikkerhet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige aspektene ved Erling Sandmo, analysere dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser, for å gi en bred og kritisk visjon om dette emnet som er så relevant i dag.
Erling Sandmo | |||
---|---|---|---|
Født | 6. nov. 1963 | ||
Død | 21. feb. 2020 (56 år) | ||
Beskjeftigelse | Historiker, radiovert, musikkritiker | ||
Far | Agnar Sandmo | ||
Søsken | Sigurd Sandmo | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Universitetsforlagets lærebokpris (2011) Sverre Steen-prisen (2020) |
Erling Sverdrup Sandmo (født 6. november 1963, død 21. februar 2020) var en norsk historiker, radioprogramleder og musikkritiker. Han var professor ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. Sandmo skrev særlig om kriminalhistorie, mentalitetshistorie i tidlig nytid, rettshistorie, historiografi og klassisk musikkhistorie. I 2017 ble Sandmo ansatt av Nasjonalbiblioteket for å lede arbeidet med oppbyggingen av sitt nye senter for forskning på og formidling av historiske kart.
Sandmo ble cand.philol. ved Universitetet i Oslo i 1991. Han disputerte til doktorgraden i 1998 på avhandlingen Slagsbrødre. En studie av vold i to norske regioner i tiden fram mot eneveldet, som er en mentalitetshistorisk studie om fenomenet vold i Norge i første del av 1600-tallet. Sandmo markerte seg også som rettshistoriker og utga bind to av Norges Høyesteretts historie, som dekker perioden 1905–1965.
Sandmos tidlige arbeider søkte å introdusere den franske filosofen og idéhistorikeren Michel Foucaults metoder og begreper i norsk historie. Han skrev forordet til et av Foucaults oversatte verker i Bokklubbens Kulturbibliotek. Han var derfor en av de norske historikere som klarest har tatt til orde for synspunkter fra postmodernistisk historieteori. Hans doktorgradsarbeid fokuserte på hvordan bøndenes og statsmaktens forståelse av vold endret seg i løpet av 1600-tallet. Satt på spissen «oppstod» vold først da statsmakten definerte visse handlinger som sådan.[trenger referanse] Dette er et eksempel på det postmodernistiske synet at bruk av språk omdefinerer virkeligheten. Retorikken og vederheftigheten i en av Sandmos tidlige artikler er blitt gransket i Johan L. Tønnessons analyse Vitenskapens stemmer.
Sandmo gav sammen med andre forfattere ut norgeshistorieverk for universitetsstudenter. I 2014 utgav han et bok om historieforståelse og historiografi, Tid for historie. En bok om historiske spørsmål, om hvordan historikere gir mening til historiske kilder.
I 1993 gav han ut boka Klassisk musikk: en veiviser til de store komponistene og de gode innspillingene. Han var fast musikkanmelder i Morgenbladet og hans artikler i Morgenbladet fra 2003 til 2005 ble utgitt i boka Hør!. I en årrekke ledet han radioprogrammet På Sporet – nytt på CD i NRK P2 sammen med Ragnhild Veire, Nina Krohn og Kjell Hillveg.
Han var sønn av Agnar Sandmo, professor i samfunnsøkonomi.
Sandmo ble i 2020 posthumt tildelt Sverre Steen-prisen for at han i en «årrekke markert seg som en førsteklasses representant for faget i offentligheten, og det ved å kombinere en høy teoretisk og metodisk refleksjon med en levende og inspirerende formidlingskunst, både i skriftlig og muntlig form»
Instituttet for arkeologi, konservering og historie ved UiO har arrangert Erling Sandmo-seminar til minne om Sandmos arbeid i Nasjonalbibliotekets lokaler.