I dag er Ernst Josephson et tema som har fått aktualitet på ulike samfunnsområder. Enten på det politiske, sosiale, økonomiske eller teknologiske området, har Ernst Josephson blitt et konstant samtaleemne. I flere år nå har Ernst Josephson stått i sentrum for debatter og skapt blandede meninger. Men etter hvert som tiden går, er det tydelig at Ernst Josephson fortsetter å være en svært viktig sak som fortjener å bli analysert i detalj. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Ernst Josephson og undersøke dens innvirkning på verden i dag.
Ernst Josephson | |||
---|---|---|---|
Født | 16. apr. 1851 Stockholm | ||
Død | 22. nov. 1906 (55 år) Stockholm | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, lyriker | ||
Utdannet ved | Kungliga Akademien för de fria konsterna | ||
Far | Ferdinand Semy Josephson | ||
Søsken | Jacob Axel Josephson Ferdinand Semy Josephson | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Mosaiska kyrkogården Norra begravningsplatsen | ||
Ernst Josephson (født 16. april 1851 i Stockholm, død 22. november 1906 samme sted) var en svensk maler og dikter.
I 16-årsalderen begynte han på Konstakademien, der han studerte fra 1869 til 1876. Deretter fulgte studier i blant annet Paris og Nederland. Allerede som tjueåring avla han et berømt uttalelse:
Jeg skal bli Sveriges Rembrandt eller dø.
Josephson oppnådde stor suksess som kunstner. I 1876 ble han tildelt en kongelig medalje for maleriet Sten Sture den äldre befrir dronning Kristina av Danmark fra Vadstena klosterfängelse.
Privat gikk det ikke like bra, han ble offer for en rekke personlige tragedier. Allerede i unge år ble han smittet av syfilis. Kjærlighetslivet ble ulykkelig, og kanskje verst av alt: hans mesterverk Strömkarlen (som han malte i flere versjoner på 1880-tallet) ble refusert av Nationalmuseum. Maleriet ble kjøpt av en forarget prins Eugen, malerprinsen, som ikke bare selv var kunstner, men også hjalp mange samtidige kunstnere økonomisk ved å kjøpe inn deres verk til sitt hjem på Waldemarsudde. Prinsen lot Strömkarlen (1884) få en fast plassering, og maleriet har siden aldri forlatt Waldemarsudde. Faren døde da Josephson var 10 år, søsteren Gelly døde da han var 17, og moren døde da han var 30 år, noe som gikk sterkt inn på ham.
Sommeren 1888 var Josephson ruinert og hadde verken maling eller lerreter igjen. På øya Bréhat i Bretagne egnt han seg til spiritisme og ble hjemsøkt av religiøse vrangforestillinger, der han trodde at han var Gud og Kristus. Noen måneder senere ble han lagt inn på hospitalet, i dag Ulleråkers sjukhus i Uppsala, der han oppholdt seg i noen måneder. Diagnosen var paranoia, som i dag tilsvarer schizofreni. Etter hvert flyttet han til Stockholm der han bodde til sin død i 1906.
I spirituell transe skapte Josephson visjonære dikt og malerier undertegnet med navnene til avdøde kunstnere. Noen av Josephsons viktigste verk, for eksempel Gåslisa (omkring 1890) og diktsamlingene Svarta rosor (1888) og Gula rosor (1896), kom til i sykdomsperioden.
Ernst Josephsons väg i Södra Ängby, Stockholm er oppkalt etter Josephson.