Ettore Bastico
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Ettore Bastico. Opp gjennom historien har Ettore Bastico spilt en grunnleggende rolle i samfunnet, og påvirket menneskers liv på ulike måter. Fra sin opprinnelse til i dag har Ettore Bastico vært gjenstand for fascinasjon, studier og debatt, og generert endeløse meninger og perspektiver som beriker vår forståelse av dette emnet. Gjennom denne dyptgående og detaljerte analysen vil vi utforske de mest relevante aspektene ved Ettore Bastico, fordype oss i dens historiske betydning, dens samtidige implikasjoner og fremtidsperspektivene den har for oss. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise og kunnskap om Ettore Bastico!
| Ettore Bastico | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. apr. 1876 Bologna | ||
| Død | 2. des. 1972 (96 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, militærhistoriker, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Partito Nazionale Fascista | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1972) Kongedømmet Italia (1876–1946) | ||
| Utmerkelser | Det tyske kors i gull Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Order of Vittorio Veneto | ||
Ettore Bastico (født 9. april 1876 i Bologna, død 2. desember 1972 i Roma) var en italiensk offiser som hadde høye posisjoner både i den italiensk-abessinske krig, den spanske borgerkrig og andre verdenskrig.
Liv og virke
Bastico begynte ved militærakademiet i Modena i 1894 og gikk deretter inn i Esercito Italiano. Hans første posisjon var ved 3. regiment av Bersaglieri. Under første verdenskrig tjenestegjorde han ved generalstaben som oberst.
I 1928 ble han utnevnt til general av Benito Mussolini. Hans prestasjoner i den rolle han da ble gitt av Mussolini er blitt kritisk vurdert av Giulio Douhet i Recapitulation. Douhet kritiserer grundig de seks «grunnleggende teorier» forfektet av Bastico.
I 1935 ledet han en av divisjonene under den italiensk-abessinske krig, og var deretter sjef for et korps i Etiopia fram til 1937.
Deretter ble han sendt til den spanske borgerkrigen for å overta kommandoen over de italienske styrkene i Corpo Truppe Volontarie etter Mario Roatta. Her var han særlig sentral under erobringen av Santander under kampene i Nord-Spania. Sent på året i 1937 ble han erstattet av Mario Berti.
I 1939 ble han utnevnt til senator og overtok kommandoen over de italienske reservestyrkene i Po-området. Da andre verdenskrig brøt ut, var han generalguvernør for Dodekanesene som den gang var italiensk territorium.
Bastico deltok i de italienske styrkene under felttoget i Nord-Afrika, under kampene i Jugoslavia og Hellas.
Mussolini utnevnte ham til guvernør i Libya og fra 12. juli 1941 til øverstkommanderende for aksemaktene i Nord-Afrika. Selv om den tyske generalen Erwin Rommel formelt sett var hans underordnet, opptrådte Rommel helt uavhengig av Bastico. Bastico ble utnevnt til feltmarskalk i august 1942. Da aksemaktene ble slått i Afrika i 1943, evakuerte han tilbake til Italia og deltok ikke mer i krigen.
Referanser
- ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani ettore-bastico, besøkt 31. mai 2021
- ^ a b c d TracesOfWar, TracesOfWar person ID 1703, besøkt 31. mai 2021
- ^ a b pantheon.world
- ^ Douhet, Giulio; The Command of the Air, book three (Recapitulation), pp. 263-269; Office of Air Force History, Washington, D.C.
Litteratur
- Patzwall, Klaus D.; Scherzer, Veit (2001). Das Deutsche Kreuz 1941 – 1945 Geschichte und Inhaber Band II (tysk). Norderstedt, Germany: Verlag Klaus D. Patzwall. ISBN 978-3-931533-45-8.
Eksterne lenker
- (en) Ettore Bastico – kategori av bilder, video eller lyd på Commons