Evald Rygh

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Evald Rygh, og utforske dens forskjellige fasetter og betydninger. Evald Rygh er et tema som har vakt mange menneskers interesse gjennom historien, siden det har en relevans som overskrider grenser og kulturer. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag har Evald Rygh vært gjenstand for studier og debatt, og generert uendelige meninger og refleksjoner. Langs disse linjene vil vi fordype oss i kompleksiteten til Evald Rygh, analysere dens innvirkning i ulike kontekster og dens relevans i dagens samfunn.

Evald Rygh
Evald Rygh ca. 1890–1900
Foto: Ludwik Szaciński (firmaet)
Født26. mai 1842Rediger på Wikidata
Verdal kommune
Død9. mai 1913Rediger på Wikidata (70 år)
Christiania
BeskjeftigelsePolitiker, banksjef, jurist Rediger på Wikidata
Embete
FarPeder Strand Rygh
SøskenKarl Ditlev Rygh
Oluf Rygh
BarnPer Rygh
Arne Rygh
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden

Evald Rygh (født 26. mai 1842 i Verdal, død 9. mai 1913 i Kristiania) var en norsk politiker, tilknyttet partiet Høyre.

Han var sønn av lensmann og stortingsmann Peder Strand Rygh og bror til arkeolog og stortingsmann Karl Ditlev Rygh samt arkeolog og stedsnavngransker Oluf Rygh. Han giftet seg i 1870 med Sophie Arntzen, datter av stiftamtmann Karelius August Arntzen.

Han var utdannet cand.jur., og var borgermester i Kristiania mellom 1880 og 1889, og senere ordfører mellom 1892 og 1893. Han var valgt som 1. representant for Høyre fra kjøpstedene Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger i 1892. I Emil Stangs første regjering var han statsråd i Finans- og tolldepartementet fra 1889 til 1891. Fra 1893 var han administrerende direktør i Christiania Sparebank, samtidig som han fortsatte sitt politiske arbeid. I 1895–1896 var han formann i komiteen som forhandlet med Sverige om ny mellomrikslov.

Ved Holmenkollen i Oslo er det reist en byste av Rygh. Sammen med veidirektør Hans Krag tok han initiativ til å få sikret byens befolkning et areal ved Holmenkollen. Han arbeidet også for at kommunen skulle kjøpe Frognerseterskogen.

Evald Rygh var Nationaltheatrets første styreformann.

Rygh ble av kong Oscar II i 1891 utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenstlig embedsvirksomhed».

Evald Ryghs gate, fra 1914, og Evald Ryghs plassIla i Oslo, anlagt cirka 1930, er oppkalt etter Rygh. Det samme er Ryghs vei, navngitt i 1938.

Referanser

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 732
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 733
  3. ^ a b c Gram, Harald (1954). «Rygh, Evald». I Jansen, Einar og Svendsen, Paulus. Norsk biografisk leksikon. 12 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 56–59. 
  4. ^ Evald Ryghs gate. lokalhistoriewiki.no

Litteratur

Per R. Christiansen: Brødrene Rygh. Fra bygdeliv til nasjonsbygging, Museumsforlaget 2020 ISBN 9788283051032

Eksterne lenker