Færøyenes lagmann
I denne artikkelen vil vi utforske nøkkelaspektene knyttet til Færøyenes lagmann og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Færøyenes lagmann spilt en grunnleggende rolle i ulike områder av dagliglivet. Gjennom disse sidene vil vi analysere i detalj hvordan Færøyenes lagmann har utviklet seg over tid og hvordan det har påvirket mennesker, institusjoner og samfunn rundt om i verden. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene om Færøyenes lagmann, samt dens betydning i den aktuelle konteksten. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Færøyenes lagmann og oppdag alt bak dette svært relevante emnet!
| Færøyenes lagmann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Type | regjeringssjef | ||
| Virkeområde | Færøyene | ||
| Utpekes av | Lagtinget | ||
| Terminlengde | 4 år | ||
| Etablert | 1948 | ||
| Første embetsholder | Andrass Samuelsen 1948–50 | ||
| Underlagt | Lagtinget | ||
| Nettsted | https://www.lms.fo/ | ||
Færøyenes lagmann (færøysk: Føroya løgmaður) er formann for Færøyenes landsstyre, altså regjeringssjef på Færøyene. Inntil 2008 hadde lagmannen også ansvaret for utenlandssaker, men i 2008 ble dette tildelt en landsstyremann eller -kvinne (landsstýrismaður, landsstýriskvinna) utelukkende med utenlandshandel og internasjonale relasjoner som ansvarsområde. På tross av sin kjønnsbestemte form ble tittelen også benyttet av Færøyenes hittil eneste kvinnelige lagmann, Marita Petersen.
Normalt velges lagmannen hvert fjerde år av Lagtinget. Tittelen lagmann var omkring 1000 og fra ca. 1300–1816 anvendt om Lagtingets formann og lovsigemand (og formodentlig også mellom 1000–1300). Da hjemmestyret ble etablert, valgte man å gjenbruke den historiske tittelen for øyenes høyeste lederpost til å betegne lederen av regjeringen.
Mellom 1816 og 1948 var Færøyene et dansk amt, og lagmannstittelen ble ikke benyttet.
Lagmannens kontor, Løgmansskrivstovan, ligger i Tórshavn.
Lagmannen velges av Lagtinget, enten etter et lagtingsvalg eller et vedtatt mistillitsvotum. En avtroppende lagmann og dennes landsstyre vil da bli sittende som et forretningsministerium inntil alle avtaler rundt regjeringssamarbeidet er avklart, samt at ministerne i det nye landsstyret er utnevnt. Endringer i Landsstyrets sammensetning foretas av lagmannen eller ved mistillitsvoteringer mot ministre i Lagtinget.