FNs valgfrie protokoll om barn i væpnet konflikt

Temaet FNs valgfrie protokoll om barn i væpnet konflikt er et som har skapt stor interesse over tid. Med ulike kanter og tilnærminger har FNs valgfrie protokoll om barn i væpnet konflikt fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til FNs valgfrie protokoll om barn i væpnet konflikt, fra opprinnelsen til dens implikasjoner i dagens samfunn. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi søke å bedre forstå FNs valgfrie protokoll om barn i væpnet konflikt og dens relevans i den aktuelle konteksten. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har FNs valgfrie protokoll om barn i væpnet konflikt vært gjenstand for debatt og refleksjon, og gjennom denne artikkelen vil vi søke å belyse dens hovedpunkter.

FNs valgfrie protokoll om barn i væpnet konflikt til FNs konvensjon om barns rettigheter (FNs barnekonvensjon) utgjør vedlegg 1 til en resolusjon som ble fattet den 25. mai 2000. Protokollen trådte i kraft den 12. februar 2002.

Protokollen krever av ratifiserende land at de sikrer at deres væpnede styrker kan tillate frivillige under 18 år, men at de skal gjøre alle nødvendige tiltak for å hindre at de væpnede styrker benytter barn under 18 år i direkte kamphandlinger. Ikke-statlige aktører og geriljabevegelser har ikke lov til å rekruttere barn under 18 år til noen som helst hensikt.

For tiden har 128 land ratifisert konvensjonen, mens ytterligere 28 har signert den, men ennå ikke ratifisert den.

Sammen med FNs barnekonvensjon og FNs valgfrie protokoll om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi, ble den innlemmet i den norske Menneskerettighetsloven den 1. august 2003, med virkning fra 1. oktober 2003.