Faunens ettermiddag
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Faunens ettermiddag fra ulike vinkler og perspektiver. Faunens ettermiddag er et tema som har skapt stor interesse gjennom historien og har vært gjenstand for debatt og diskusjon i ulike sammenhenger. Gjennom artikkelen vil vi analysere de forskjellige fasettene til Faunens ettermiddag, fra dens innvirkning på samfunnet til dens mulige fremtidige implikasjoner. Vi vil også undersøke hvordan Faunens ettermiddag har utviklet seg over tid og hvordan det har påvirket ulike aspekter av hverdagen. Denne artikkelen har som mål å gi en fullstendig og dyptgående oversikt over Faunens ettermiddag, for å kunne tilby leseren en bredere og mer detaljert forståelse av dette svært relevante emnet.
_-_1914_-_Fauno.jpg)
Faunens ettermiddag, eller "Après midi d'un faune" (fransk originaltittel, 1894) er et musikkstykke for orkester på omtrent 10 minutter av Claude Debussy.
Det er også en enakters ballett med libretto og koreografi av Nijinskij, til musikk av Claude Debussy og dekor av Bakst. Oppsatt 19. mai 1912 med Ballets russes av Sergej Djagilev på Theatre du Chatelet i Paris med Nijinskij i hovedrollen.
En faun spiller dovent på sin fløyte en varm ettermiddag og blir overrasket av noen nymfer som er på vei til badeplassen. Han blir amorøst inntatt i en av dem før hun forlater scenen og kjæler lekent med et sjal som hun har etterlatt.
Balletten er basert på Claude Debussys berømte Après midi d'un faune fra 1894 som igjen var inspirert av Mallarmés dikt fra 1876. Selv om publikum den første kvelden ble skandalisert av det uttalte erotiske i fremførelsen, har musikken ofte blitt rekoreografert senere – leilighetsvis også som solodans (Lifar 1935). Den mest berømte samtididsversjonen er Robbins Afternoon of a Faun.
Kilder
- The Concise Oxford Dictionary of Ballet (Oxford Paperback Reference) by Horst Koegler (1982)
- Hendrik Lücke: Mallarmé – Debussy. Eine vergleichende Studie zur Kunstanschauung am Beispiel von „L'Après-midi d'un Faune“. Studien zur Musikwissenschaft, Bd. 4. Hamburg 2005, ISBN 3-8300-1685-9.