For konge og fedreland

Denne artikkelen vil ta opp temaet For konge og fedreland, som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. For konge og fedreland har vekket interessen til eksperter og entusiaster som ønsker å forstå dens innvirkning på dagens samfunn. Gjennom historien har For konge og fedreland spilt en grunnleggende rolle i ulike sammenhenger, og dens innflytelse er fortsatt relevant i dag. Fra opprinnelsen til utviklingen har For konge og fedreland markert et før og etter i utviklingen av ulike aspekter av dagliglivet. Denne artikkelen vil utforske ulike perspektiver og tilnærminger som lar leseren fordype seg i den fascinerende verdenen til For konge og fedreland.

For konge og fedreland var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.

For konge og fedreland ble startet høsten 1941, rett etter at okkupantene hadde inndratt radioapparatene. Det var først og fremst en radioavis, som brakte videre nyhetene fra London-sendingene. Men avisen brakte også annet stoff.

Den ble startet av Henrik Weber. Første året var driften beskjeden, men i 1942 ble arbeidet trappet kraftig opp. Sigurd Fr. Herbern hadde nå hovedansvaret for avisen. Ellers deltok blant andre Stig Bille, Gunnar Eide, Thorleif Holth, Erling Moe og Knut Westlund.[trenger referanse] I perioder deltok også Gregers Gram fra kompani Linge i arbeidet med avisen, når han av og til befant seg illegalt i landet. Gram ble senere skutt av tyskerne under et oppdrag i Norge.

For konge og fedreland hadde skaffet et relativt «trygt» produksjonssted, da Herbern hadde innredet et hemmelig rom i sitt sommerhus på øya Killingen i Lysakerfjorden utenfor Bygdøy. Tyskerne gjennomførte en gang razzia på stedet på jakt etter en hemmelig sender, uten at de klarte å avdekke avisens skjulested.

Tidlig på sommeren 1944 rullet imidlertid Gestapo opp avisen, og både Herbern og flere distributører ble arrestert.

Noen skannete eksemplarer av avisen finnes her.

Referanser

  1. ^ Side 104, side 164. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)