Foresight
I våre dager har Foresight blitt en svært viktig sak i samfunnet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Foresight tatt en grunnleggende rolle i livene våre, og påvirket alt fra vår måte å kommunisere på til våre politiske beslutninger. Derfor er det avgjørende å grundig analysere virkningen av Foresight på ulike aspekter av våre daglige liv, samt utfordringene og mulighetene det gir. I denne artikkelen vil vi utforske relevansen av Foresight i dagens verden, og tilby en fullstendig oversikt som søker ikke bare å informere, men også å generere refleksjon og debatt om dette viktige emnet.
Foresight er et overordnet begrep for ulike teknikker, metoder og verktøy brukt for å systematisere og utvikle robuste antakelser om framtiden. Den moderne foresight-tradisjonen oppstod i USA og Japan på 1960- og 1970-tallet. Foresight-teknikker er bl.a. brukt mye i forsvarsplanlegging. I dag er tradisjonen utbredt og opplever (2006–) en oppblomstring og spredning over hele verden. Fra å være orientert mot det militær-industrielle kompleks brukes foresight i dag på en rekke ulike områder og i forhold til en rekke ulike temaer. Både innovasjonssystemet og samfunnet «som sådan» er gjenstand for foresight-analyser. De viktigste foresight-analysene i Norge er Scenarier 2000 (1987), Horisont21 (1999), Norge2030 (2000) og de fem foresight analysene til Norges forskningsråd på områdene materialteknologi, IKT, bioteknologi, energi og havbruk (2005).
I Europa satser bl.a EU-kommisjonen på dette virkemidlet. Også myndigheter i land som Japan, Kina og Singapore utvikler dette verktøyet videre.