Frøken
I denne artikkelen ønsker vi å ta opp temaet Frøken for å tilby en bred og detaljert visjon om dette emnet som er så relevant i dag. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på samfunnet, gjennom utviklingen over tid, tar vi sikte på å analysere alle aspekter knyttet til Frøken for å gi leserne våre et fullstendig og oppdatert perspektiv. Gjennom data, studier og vitnesbyrd har vi som mål å belyse Frøken og dets implikasjoner, med mål om å gi berikende og verdifull kunnskap til de som er interessert i å gå dypere inn i dette emnet. Det er vårt håp at denne artikkelen fungerer som et utgangspunkt for en kritisk og konstruktiv refleksjon rundt Frøken, stimulerende til debatt og søken etter løsninger rundt denne problemstillingen.
Frøken (forkortet frk.) er en betegnelse som brukes om en ugift kvinne, og generelt om unge piker. Til ca. 1800 ble betegnelsen bare brukt om ugifte kvinner som tilhørte adelen eller hadde annen høy rang; på 1800-tallet ble betegnelsen vanlig for ugifte kvinner fra borgerskapet, og i løpet av 1900-tallet ble betegnelsen tatt i bruk om alle ugifte kvinner, særlig rundt midten av århundret. Eldre ugifte kvinner ble også titulert frøken. På norsk har betegnelsen imidlertid i stor grad gått ut av bruk etter ca. 1970. Tidligere ble kvinnelige lærere også kalt «frøken», noe som kom av at kvinnelige lærere opprinnelig overveiende var ugifte kvinner.
Ordet stammer fra det middelnedertyske Vroiken, Vrouweken, som på gammel dansk ble Frøjken, Frøveken og på høytysk er blitt til Fräulein. Forenklet sagt hadde det betydningen «liten frue», fra Vrou og den diminutive endingen «-ken», tilsvarende tysk «-chen» («liten»).
Tilsvarende betegnelser på andre språk er fransk Mademoiselle og engelsk Miss (opprinnelig sammentrekning av Mistress).