Freden i Praha (1866)

I den moderne verden inntar Freden i Praha (1866) en viktig plass i dagens samfunn. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Freden i Praha (1866) blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, er Freden i Praha (1866) et relevant aspekt som fortsetter å generere diskusjoner og debatter på ulike områder. I denne artikkelen vil vi grundig utforske rollen til Freden i Praha (1866) i dagens samfunn og dens ubestridelige betydning i den moderne verden.

Freden i Praha var en fredsavtale som endte den østerriksk-prøyssiske krig. Traktaten ble underskrevet den 23. august 1866, og i avtalen overlot Østerrike Schleswig-Holstein til Preussen. Preussen annekterte Hannover, Nassau,[klargjør] Kurhessen og Frankfurt am Main, og det tyske forbund ble oppløst og erstattet med det nordtyske forbund. En plan om et sørtysk forbund falt bort, men de sørtyske statene inngikk en forsvarsallianse med Det nordtyske forbund. Freden førte til at Østerrike ble isolert fra Tyskland. Østerrike tapte Veneto, gitt til Napoleon III av Frankrike, som deretter overlot det til Italia. Østerrike nektet å gi Veneto direkte til Italia fordi østerrikerne mente at de hadde knust italienerne i slaget ved Custoza.

Se også

Referanser

  1. ^ Tysk-østerrikske Krig. (2017, 29. september). I Store norske leksikon. Hentet 17. oktober 2017 fra https://snl.no/Tysk-%C3%B8sterrikske_krig.
  2. ^ Fateciavar, Toni. «VENETIAN PEOPLE» (engelsk). Besøkt 7. september 2019. 
  3. ^ Seewald, Berthold (3. januar 2019). «Custozza 1866: Der letzte große Triumph Österreichs über Italien». Besøkt 7. september 2019.