Frederik Nannestad
I dagens verden er Frederik Nannestad et tema som skaper interesse og debatt i ulike sosiale miljøer. Siden fremveksten har Frederik Nannestad fanget oppmerksomheten til forskere, akademikere, opinionsledere og samfunnet generelt. Dette fenomenet har vekket et bredt spekter av meninger, kritikk og analyser, som viser dets relevans og innvirkning på menneskers daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver knyttet til Frederik Nannestad, og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av det moderne livet og dets implikasjoner for fremtiden.
| Frederik Nannestad | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Maleri av Jørgen Frederik Camradt Norsk portrettarkiv / Riksantikvaren | |||
| Født | 21. okt. 1693 Eidsberg | ||
| Død | 11. aug. 1774 (80 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Frederik Nannestad (født 21. oktober 1693 i Eidsberg, død 11. august 1774 i Christiania) var en norsk biskop.
Liv og virke
Bakgrunn
Frederik Nannestad ble født i Eidsberg som sønn av sogneprest Christopher Jensen og hans tredje hustru, Karen Tønnesdatter Unrov.
Prest
I 1718 ble han magister, 1722 regensprost, og 1732 stiftsprost i Århus, hvor han 6. august 1732 ble gift med Martha Elisabeth Jensdatter Wissing, som døde i barsel ett år senere.
Nannestad var tilhenger av den gamle ortodoksi, hvilket innviklet ham i strid om Pontoppidans forklaring, som han omtalte i skarpe uttrykk fra prekestolen.[trenger referanse]
I 1742 fikk han den teologiske doktorgrad og ble professor theologiæ extraordinarius 1747.
Biskop i Trondheim og i Christiania
Den 11. mai 1748 ble han biskop i Trondheim. Her forestod han opprettelsen av Seminarium Lapponicum. Han var opptatt av at samene skulle få Evangeliet forkynt på eget språk.
Etter ti års i Trondheim virke ble han 1758 forflyttet til Christianias bispestol. Her gjorde han sig straks bemeærket ved å innkalle samtlige kandidater og studenter i byen til eksamen, og et par å etter, i 1761, sammenkalte han i Christianias Kirke et visitasmøde som siden ble en fast kirkelig skikk.[trenger referanse] Den eneste lutherske biskop som er ordinert i Norge før 1814, J. C. Spidberg, fikk sin innvielse ved Nannestad i 1759.
Da Nannestad dro på alderen, fikk han atiftsprost Otto Holmboe adjungert, men da denne døde i oktober 1773, ble han den 9. desember samme år entlediget.[trenger referanse]
Utvalgte verker
- Dissertatio theologica de Mariolatria Pontificiorum horrenda, ex occasione monumenti cujusdam Edsbergensis in Norvegia (København 1742)
- Hilaria Aarhusiensia ipso die unctionis Regiæ Friderici (København 1748)
- Tronhiems Æres-Portes Beskrivelse, saadan som den mod Hs. kgl. Majestæts forventede Nærværelse (Trondhjem 1749?)
- En christelig Prædiken over Psalm. LXXXIX, v. 1–6 (1749?)
- Afskeds-Skrivelse til Tronhjem, afsendt fra Christiania (1759)
Referanser
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Frederik_Nannestad
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 15. september 2014, besøkt 24. august 2018
Eksterne lenker
- Erlandsen
- Dansk biografisk Lexikon
- Store norske leksikon Frederik Nannestad – utdypning (NBL-artikkel)
| Forgjenger: Ludvig Harboe |
Luthersk biskop i Nidaros |
Etterfølger: Johan Ernst Gunnerus |
| Forgjenger: Niels Dorph |
Luthersk biskop i Christiania |
Etterfølger: Christen Schmidt |