Frelse

I denne artikkelen vil vi nærme oss Frelse fra ulike perspektiver, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette emnet/personen/datoen. Vi vil analysere dets innvirkning på dagens samfunn, dets utvikling over tid og mulige implikasjoner det har på ulike områder. I tillegg vil vi undersøke dens relevans i den nåværende konteksten, samt de ulike meningene og teoriene som eksisterer i denne forbindelse. Gjennom denne omfattende analysen tar vi sikte på å gi leseren en mer fullstendig forståelse av Frelse og oppmuntre til refleksjon over dens betydning i hverdagen vår.

I kristendommen er Jesu soning på korset sentralt for frelse.

Frelse kan være et generelt synonym for redning, men brukes spesielt i religiøse sammenhenger hvor det betegner frigivelse fra synd eller frigivelse fra gjenfødelsens syklus, innpass i Guds rike og et evig liv. I enkelte religioner, bl.a. kristendommen og hinduismen, er frelse et grunnleggende prinsipp. I buddhismen betyr frelse frigjøring fra lidelse.

Frelse kan oppnås ved guddommelig hjelp (kristendommen, islam, deler av hinduismen) eller ved menneskets egen kraft (flere retninger innen indiske religioner). En frelser har i noen religioner en sentral funksjon, som for eksempel Jesus Kristus i kristendommen. Frelse kan oppfattes som noe som først og fremst angår det enkelte menneske, eller som noe et helt folk eller en kirke skal dele i fellesskap.

Se også

Referanser

  1. ^ «Det siger religionerne om frelse» (dansk). Kristeligt Dagblad. Besøkt 18. januar 2019. 
  2. ^ (no) «Frelse» i Store norske leksikon