Frilanser er et tema som har skapt interesse og debatter over tid. Det har blitt et diskusjonstema på ulike felt, fra politikk til vitenskap. Dens innvirkning på samfunnet har vært betydelig, og dens relevans fortsetter å være en grunn til analyse og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike perspektivene og tilnærmingene knyttet til Frilanser, med sikte på å gi et helhetlig og objektivt syn på dette emnet. I tillegg vil vi undersøke dens utvikling gjennom årene og dens innflytelse i dag.
En frilanser er en person som ikke har fast arbeidsgiver, men som tar oppdrag for forskjellige oppdragsgivere. Det gjelder journalister, skuespillere, fotografer, tegnere, musikere, influensere, oversettere, konsulenter og andre som ikke har fast stilling eller ansettelse i en avis, et forlag, et teater eller hos en annen arbeidsgiver. De jobber uavhengig som selvstendig næringsdrivende, ofte i enkeltmannsforetak.
Ifølge Folketrygdlovens § 1-9 er en frilanser enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste og mottar lønn eller honorar for enkeltstående oppdrag uten å være fast eller midlertidig ansatt. Andre begreper for frilanser er «oppdragstaker», «ikke-ansatt lønnstaker», «ikke selvstendig næringsdrivende» eller «lønnstaker utenfor tjenesteforhold». Oppdragsgiver for en frilanser, skal trekke skatt av godtgjørelsen dersom frilanseren ikke er selvstendig næringsdrivende og oppdragsgiver må dessuten betale arbeidsgiveravgift.
Ordet kommer av det engelske «freelance», det vil si «fri lanse», altså en ridder eller leiesoldat som tok arbeidsoppdrag for den som betalte best. «Å frilanse» betyr «å jobbe frilans», det vil si som frilanser.