Fritt land

I våre dager er Fritt land et tema som skaper stor interesse og debatt i dagens samfunn. Dens relevans og innvirkning er tydelig på forskjellige områder, fra politikk til folks daglige liv. Det har blitt et sentralt punkt på den offentlige dagsorden, og driver diskusjoner og handlinger på jakt etter løsninger. Fritt land har fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere, og har motivert forskning, demonstrasjoner og betydelige endringer i måten folk oppfatter og handler i denne saken. I denne artikkelen vil vi utforske på en detaljert og objektiv måte de ulike perspektivene og aspektene knyttet til Fritt land, for å tilby en omfattende og berikende visjon om dens betydning i samfunnet vårt.

Fritt land var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Det var også den første avisen NS sitt propagandaapparat plagierte da de forsøkte å lansere falske «illegale aviser».

Fritt land kom ut i siste del av 1940 og første halvår 1941, og ble utgitt av folk fra Gamlebyen AUL i Oslo. Under det nye regimet i landet etter Terbovens tale 25. september 1940 hadde gruppa fortsatt sin aktivitet under dekknavnet «Idrettslaget Glyn».

Et av medlemmene klarte å ordne en duplikator fra det oppløste Arbeidernes Esperantoforbund, og denne ble installert i en hytte i Enebakk. Her ble den første utgaven av Fritt land produsert. Senere ble utstyret flyttet til et par andre hytter. Avisen kom i alt med 8 nummer, og nådde et opplag på 1000 eksemplarer. Den ble stort sett spredt på Oslo østkant. Sommeren 1941 ble avisen «husløs» og innstilt.

Gruppa bak avisen deltok deretter i utgivelsen av den illegale avisa Fri fagbevegelse. Flere av de som deltok i dette arbeidet ble i 1942 arrestert i forbindelse med opprullingen av denne avisen, blant annet William Nyrén, Haavard Haavardsholm, Egil Helland Nielsen, Kjell Thomassen, Helge Sørfonden, Sigurd Oddvar Hopland, Kåre V. Hansen og Odd Torgersen. Samtlige ble sendt til Tyskland og satt der til krigen sluttet.

Ved et tilfelle ble avisnavnet forøvrig benyttet av en annen illegal avis: Det kommer en dag utga et nummer av sin publikasjon under navnet «Fritt land».

Falsk NS-utgave

For å bekjempe motstandsbevegelsen og den illegale pressa benyttet Gestapo og statspolitiet falske «illegale aviser». De ble laget for å skape forvirring og splid i motstanden, eller som rene provokasjoner for å nøste opp motstandsbevegelsen og de illegale avisene. Den første forfalskningen som ble sendt ut var en utsendemessig kopi av Fritt land. Forfalskningen ble lansert i desember 1940, og var i likhet med de fleste av forfalskningene fra NS sitt propagandaapparat lett å gjennomskue. En av artiklene oppfordrett for eksempel idrettsfolk til å slutte den pågående idrettsstreiken.

Referanser

  1. ^ Side 30. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)
  2. ^ Side 37. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)
  3. ^ Side 223. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)