I våre dager har Gabriel Langfeldt blitt et aktuelt tema på ulike samfunnsområder. Dens innvirkning har blitt følt i politikk, økonomi, kultur og folks daglige liv. Siden fremveksten har Gabriel Langfeldt vakt stor interesse og har skapt debatter og diskusjoner rundt dens omfang og konsekvenser. Denne artikkelen søker å utforske de mange fasettene til Gabriel Langfeldt, analysere dens innflytelse i ulike kontekster og tilby et omfattende syn på betydningen i det nåværende landskapet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming har vi som mål å adressere Gabriel Langfeldt fra ulike perspektiver, og dermed bidra til en bredere og berikende forståelse av dette fenomenet.
Gabriel Langfeldt | |||
---|---|---|---|
Født | 23. des. 1895 Kristiansand | ||
Død | 28. okt. 1983 (87 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Psykiater, medisinprofessor, biograf | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo Kristiansand katedralskole Gimle | ||
Søsken | Einar Langfeldt | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre Aker kirkegård | ||
Gabriel Langfeldt (1895–1983) var en norsk professor i psykiatri og overlege ved Psykiatrisk klinikk, Universitetet i Oslo.
Etter krigen har det kommet mange psykologiske studier av nazismen, og i Norge ble det initiert et forskningsprogram av Gabriel Langfeldt i 1945. Langfeldt var psykiatrisk sakkyndig i rettssaken mot Knut Hamsun under landssvikoppgjøret. Hamsun var svært uenig i den behandling som han fikk, og i hans siste bok Paa gjengrodde Stier avvæpner han Langfeldts diagnose «varige svekkede sjelsevner».
Langfeldt var også kritisk til at Vidkun Quisling ikke ble underkastet en judisiell observasjon. I Gåten Vidkun Quisling konkluderte han med en paranoid sinnslidelse.