Gammelwalisisk

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Gammelwalisisk, og utforske dens ulike aspekter, anvendelser og betydninger. Gammelwalisisk er et tema som har vakt interesse hos utallige mennesker over tid, dets relevans har blitt opprettholdt gjennom årene og det har vært gjenstand for debatt og analyser på ulike områder. Ved denne anledningen vil vi fordype oss i historien, dens nåværende implikasjoner og dens innvirkning på samfunnet. Vi vil også undersøke de ulike perspektivene som finnes på Gammelwalisisk og hvordan disse har utviklet seg over tid. Vi vil begynne med å utforske dens opprinnelse, gå gjennom dens forskjellige tolkninger til vi når dens relevans i dag. Bli med oss ​​på denne omvisningen til Gammelwalisisk og oppdag viktigheten som dette emnet har i hverdagen vår.

Gammelwalisisk (walisisk Hen Gymraeg) er den betegnelse som benyttet for å beskrive walisisk språk i tidsrommet fra rundt 800 og fram til tidlig på 1100-tallet da det utviklet seg til mellomwalisisk. Perioden forut 800, fra den tiden da walisisk skilte seg fra britisk-keltisk en gang rundt 550, har blitt karakterisert som «primitiv walisisk».

Mange dikt og en del prosa har blitt bevart fra denne perioden, skjønt en del er bevart i manuskript fra senere tid, eksempelvis teksten til Y Gododdin. Det eldste bevarte teksten som i sin helhet er gammelwalisisk er antagelig hva som er funnet på en gravstein i kirken i Tywyn, skjønt denne er datert til tidlig på 700-tallet. Surexit Memorandum, en tekst i Boken til sankt Chad, eller Lichfield-evangeliene som den helst kalles, er antatt å ha blitt skrevet på slutten av 700-tallet eller på begynnelsen av 800-tallet, men kan være en kopi av en tekst fra 500- eller 600-tallet.

Gammelwalisisk er kun forståelig for dagens walisisk-talende med hjelp av omfattende noter.

Gammelwalisiske tekster

Surexit Memorandum

Tekst

tutbulc filius liuit hagener tutri dierchi tir telih haioid ilau elcu filius gelhig haluidt iuguret amgucant pel amtanndi ho diued diprotant gener tutri o guir imguodant ir degion guragon tagc rodesit elcu guetig equs tres uache, tres uache nouidligi namin ir ni be cas igridu dimedichat guetig hit did braut grefiat guetig nis minn tutbulc hai cenetl in ois oisau

Oversettelse

Tudfwlch sønn av Llywyd og svigersønn av Tudri meldte seg for å kreve landet til Telych, som var i hendene til Elgu sønn av Gelli og stammen Idwared. De trettet om det; til sist misbedømte Tudris svigersønn ved lov. De gode menn sa til hverandre 'La oss inngå fred'. Elgu ga etterpå en hest, tre kuer, tre kuer som nylig hadde kalvet, i den beslutning at det ikke lenger ville være hat mellom dem fra denne bestemmelse etterpå, (helt fram) til dagen for dommedag. Tudfwlch og hans slekt ville ikke det for evig og evig.

Språktrekk

  • Teksten viser mange av de tidlige konvensjonene for stavemåter for walisisk da det grunnleggende latinske alfabetet ble benyttet for representere fonetikken i gammelwalisisk. På dette stadium ble bruken av ll for representere sideveis frikativ /ɬ/ (liuit > Llywyd) og dd for representere /ð/ (did > dydd) hadde ikke blitt utviklet. Den latinske bokstaven u ble benyttet for å representere ulike lyder /ʉ/, /ʊ/ og /v/, som ble henholdsvis u, w og f, v i løpet av middelalderen.
  • Konsonantmutasjoner, et betydelig trekk ved alle øykeltiske språk, synes ikke å ha blitt representert ortografisk ved denne tiden.
  • I en del tilfeller hadde det språket som ble benyttet i Memorandum blitt foreldet, men andre ord er relativt uendret i moderne walisisk.
Gammelwalisisk Moderne walisisk Norsk
tir tir land
lau llaw hånd
diued diwedd slutt
ir yr, y den (det)
nouid newydd ny
guetig gwedy etter
cas cas hat
hit hyd inntil
did dydd dag
braut brawd dommedag
in ois oisou yn oes oesoedd for evig og evig

Referanser

  1. ^ a b Koch, s. 1757.

Litteratur

  • Price, Glanville (1985): The Languages of Britain. London: Edward Arnold. ISBN 0-7131-6452-2.
  • Koch, John T. (2006): Celtic Culture: A Historical Encyclopedia. ABC-CLIO.