I dagens verden er Generalkrigskommissær et svært relevant emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dens innvirkning har blitt følt på forskjellige områder, fra politikk til teknologi, kultur og samfunnet generelt. Generalkrigskommissær har skapt en lidenskapelig debatt og har utløst en rekke undersøkelser og studier på jakt etter svar og løsninger. Siden fremveksten har Generalkrigskommissær vekket både interesse og kontrovers, og har utfordret måten vi oppfatter og forstår verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Generalkrigskommissær i dybden, undersøke dets mange fasetter og dets potensielle innvirkning i fremtiden.
Generalkrigskommissær var i Danmark og Norge tittel på øverste ansvarlige embedsmann for utrustning, proviantering, rekruttering, utskriving og lønning av de militære styrkene. Generalkrigskommissæren var leder av generalkrigskommissariatet og overordnet de regionale krigskommissærer.
Tittelen kommer fra prøyssisk Generalkriegskommissarius, leder for en militær administrasjon og sideordnet til eller nærmeste underordnede av en general eller feltmarskalk. I tillegg til oppgaver nevnt ovenfor hadde Generalkriegskommissarius ansvar for disiplin i hæren og innkreving av skatter som skulle finansiere krigføring.
Norges første generalkrigskommissær ble utnevnt i 1640. Innhold og organisering av embedet har variert over tid, og det har ikke alltid vært besatt. Opprinnelig var generalkrigskommissærens ansvarsområde hæren. Fra 3. oktober 1814 fungerte han både for hæren og marinen. Embedet ble nedlagt 31. desember 1990 ved opprettelsen av Vernepliktsverket.
Listen er ikke fullstendig.
Listen er ikke fullstendig.