I dagens verden fortsetter Geotermi å være et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Med tiden har Geotermi fått større betydning og relevans på ulike områder av samfunnet, og har betydelig innvirkning på livene til mennesker i ulike deler av verden. Denne trenden har vært drevet av en rekke faktorer og hendelser som har ført til økt interesse og debatt rundt Geotermi. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Geotermi på dagens samfunn, og undersøke utviklingen over tid og dens rolle i den moderne verden.
Geotermi (av gresk «geo» som betyr jord, og «thermos» som betyr varm) refererer til jordvarme som kommer fra jordens eller en annen planets indre. Jordvarmen har en temperatur på mellom 4 000–5 000 °C i sentrum, men selv lenger oppe, innenfor jordskorpen, kan temperaturen være svært høy. Jordens indre skaper varme i kjernen, og gjennom kjernefysisk nedbryting av radioaktive grunnstoff i både mantelen og jordskorpen. For hver km innover øker temperaturen med ca. 30 °C. Jordens indre varme bidrar til vulkanisme, og vanndamp og CO2 bidrar til en drivhuseffekt som muliggjør livet på jorden.[trenger referanse]
Man kan gjøre nytte av geotermisk energi. I et geotermisk energikraftverk borer man seg ned gjennom jordskorpen til store dyp, inntil 8 000 meter. Det er mulig å varme opp vann til å drive en dampturbin ved hjelp av jordvarmen. Denne energien omdannes til elektrisitet. Det produseres elektrisk energi fra geotermiske energikraftverk i minst 20 land, og den er den viktigste energikilden i noen enkelte land som Island. Geotermisk energi er også viktig for New Zealand.
Geotermisk energi kan brukes til produksjon av elektrisitet eller til oppvarming (geotermisk fjernvarme). For å kunne produsere elektrisitet må temperaturen normalt være mer enn 150 ℃. Temperaturer over 40 ℃ kan brukes i oppvarming.