Gerhard Fischer
I dagens verden har Gerhard Fischer blitt et relevant tema og av interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten vi snakker om Gerhard Fischer i sammenheng med helse, utdanning, teknologi, politikk eller et hvilket som helst annet felt, er dens innflytelse og relevans ubestridelig. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj og i dybden alt relatert til Gerhard Fischer, fra historien og utviklingen til dens nåværende og fremtidige implikasjoner. Gjennom uttømmende analyse tar vi sikte på å belyse dette temaet og gi et klart og objektivt syn som lar leseren forstå og verdsette viktigheten av Gerhard Fischer. Uansett hvilket perspektiv eller kunnskapsnivå du har på emnet, vil denne artikkelen gi deg en mer fullstendig og berikende forståelse av Gerhard Fischer.
| Johan Adolf Gerhard Fischer | |||
|---|---|---|---|
 Gerhard Fischer (til høyre) og den tyske koloratursopranen Rita Streich omkring 1967 | |||
| Født | 12. juli 1890 Bergen | ||
| Død | 10. sep. 1977 (87 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt og arkeolog | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Ektefelle | Dorothea «Tulla» Stoud Platou | ||
| Foreldre | Adolph Fischer | ||
| Far | Adolph Fischer | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Society of Antiquaries of London | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
St. Hallvard-medaljen
St. Olavs Orden Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning Oslo bys kulturpris (1969) Stavanger Aftenblads kulturpris (1966) Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1965) Fellow of the Society of Antiquaries | ||
Johan Adolf Gerhard Fischer (født 12. juli 1890 i Bergen, død 10. september 1977 Oslo) var en norsk arkitekt og arkeolog, sønn av arkitekten Adolph Fischer.
Fischer studerte ved Bergens tekniske skole, Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, samt kunstakademiet i København. I 1915 ble Fischer engasjert ved Ingeniørvåpenets arkitektkontor i Oslo. Her tegnet han bl.a bygningsmassen ved Trøgstad og Høytorp fort. Fra 1916 til 1926 var han ansatt ved NSB Arkitektkontor. I denne stillingen tegnet han blant annet Notodden nye stasjon (1917), Garnes stasjon (1918), Åneby stasjon i Nittedal (1919), en rekke stasjoner langs Numedalsbanen (1919), Ljan stasjon (1923) og Bekkelaget stasjon (1923).
I 1917 ble det aktuelt med store utbygginger i forbindelse med forsterkningen av Østfoldbanen på Sørenga, Loenga og Gamlebyen. Det var fra før kjent at det var mange spor av bygninger fra det gamle Oslo i dette området. Det fantes på den tiden ingen ekspertise på middelalderens arkeologi i Norge. Det som var gjort inntil da var at arkitekter, som bygningskyndige, var de nærmeste til å dokumentere spor av hus og bygninger som ble påtruffet ved diverse større utbygginger. Som yngste arkitekt ved NSBs arkitektkontor var det Fischer som fikk som oppgave å dokumentere bygningsfunn ved de forestående arbeidene. I mars 1917 sto Fischer for første gang ute i Gamlebyen og skulle ta seg av noe som skulle vise seg å være en av de mest omfattende arkeologiske oppgavene i landet. Han var så godt som uten erfaring på feltet, og måtte lære seg faget etter hva som arbeidet bød. Etter hvert utviklet han seg som arkeolog, og skulle bli grunnleggeren av norsk middelalderarkeologi.
I perioden 1938–1960 var Fischer konservator (senere førstekonservator) ved Universitetets Oldsaksamling og han ledet en rekke utgravninger og undersøkelser av norske middelalderbyggverk, bl.a. Sverresborg i Trondheim, Utstein kloster, Hovedøya kloster, kirke- og klosterruinene i Minneparken i Gamlebyen i Oslo, Bergenhus festning, Tunsberghus, Stavanger domkirke, Erkebispegården og Nidarosdomen.
Fischer var en pioner i den moderne bygningsarkeologien i Norge og bygget opp et fagmiljø som har ført denne forskningen videre. Han ga ut bl.a. bøkene Oslo under Eikaberg (1950), Norske kongeborger, bd. 1 (1951), Domkirken i Stavanger (1964) og Domkirken i Trondheim (1965). Han var en av de første mottagerne av St. Hallvard-medaljen i 1956.
Fischer var gift med Dorothea «Tulla» Stoud Platou (født 23. september 1903, død 25. august 1992), som arbeidet mye sammen med sin mann, også med forskning. Hun var mag.art. og utdannet i museumsfag ved Norsk Folkemuseum. Sammen mottok ekteparet Fischer Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i 1965 «for deres arkeologiske og antikvariske arbeider, særlig verket Domkirken i Trondheim – Kirkebygget i middelalderen». Dorothea var datter av fylkesmann Theodor Christian Stoud Platou (1858–1942) og Helene Boe (1874–1957).
Referanser
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 23. mai 2016
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12474452w
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gerhard_Fischer
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.
Litteratur
- Blindheim, Martin, Gerhard Fischer som museumsmann, Oslo 1990