I dag er Ghaznavid et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og fra forskjellige deler av verden. Betydningen av Ghaznavid i dagens samfunn har skapt omfattende debatt og ført til økt interesse for å forstå dens implikasjoner i vårt daglige liv. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på nåtiden har Ghaznavid vært gjenstand for en rekke undersøkelser, diskusjoner og analyser som søker å belyse dens mange dimensjoner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene ved Ghaznavid og dens innflytelse på miljøet vårt, med sikte på å gi en omfattende og oppdatert visjon av dette svært relevante emnet.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Epoker |
Ghaznavidene var et muslimsk dynasti med opphav i samanidenes karlukkiske militærslaver. De hersket fra 977 til 1186 i det historiske Øst-Iran og tidvis i Nordvest-India. Byen Ghazna i Khorasan, dagens Ghaznī i Afghanistan, var lenge sentrum i riket.
Ghaznavidene (farsi غزنویان – ġaznavīyān; arabisk الغزنويون – al-ġaznawīyūn) var iraniserte tyrkere og stammet fra karlukkiske slaver som særlig etter at de ble beseriet av samanidene i 893 konverterte til islam i stort antall og gjorde tjeneste for dem som militær- og hoffslaver (ghulām). Navnet på dynastiet er avledet av byen Ghazna. I historiske kilder benevnes de også som āl-e Sabuktekīn (arabisk, آل سبكتكين) eller banū Sabuktekīn (arabisk, بنو سبكتكين) etter dynastiets grunnlegger.
De strengt sunnittiske ghaznavidenes herredømme var på mange måter en fortsettelse av samanidienes herredømme, i og med at ghaznavidene arvet forgjengernes administrative, politiske og kulturelle tradisjoner og dermed la grunnlaget for en persisk stat i Nord-India. Dermed fikk de til tross for sin korte regjeringstid stor innflytelse på kultur og historie i områdene de hersket over.
Kimen til riksdannelsen ble lagt i 962 av den tyrkiske generalen Alp-Tigin i området rundt Ghazna. Alp-Tigin var en tidligere slave i samanidenes tjeneste som hadde intrigert mot emiren Manṣūr bin Nūḥ (961–976) i tronfølgespørsmålet og derfor søkte tilflukt i Ghazna på den andre siden av Hindukush-fjellene. Han tok kontroll over byen i 962 og døde året etterpå. Han ble etterfulgt av andre slaveoffiserer, først sønnen Isḥāq (963–966), som anerkjente samanidenes overherredømme og fikk deres hjelp mot det rivaliserende Lawik-dynastiet. Området rundt byen ble i årene som fulgte værende i hendene på tyrkiske herskere.
Med tiden ble det Alp-Tigins tidligere slave og senere svigersønn, Sebük-Tigin (977–997), som grunnla et dynasti som kom til å regjere til 1186, også det i begynnelsen i samanidenes navn. I 992 og 995 hjalp Sebük-Tigin samanidene mot simdsjuridene.
År | Sjah | Merknader |
997 – 1030 | Yāmīn al-Dawlah Abd al-Qasim Mahmud Ibn Sebük Tegīn | |
1030 – 1030 | Jalal o-dowleh Abu Ahmad Mohammad ebne Mahmud | |
1030 – 1040 | Shahab o-dowleh Abu Sa'd Masud ebne Mahmud | |
1040 – 1049 | Shahab o-dowleh Abolfath Modud ebne Masud | |
1049 – 1049 | Baha o-dowleh Abol Hasan Ali ebne Masud | |
1049 – 1052 | Azad o-dowleh Abu Mansur Abdol Rashid ebne Mahmud ebne Saboktekeen | |
1052 – 1059 | Jamal o-dowleh Abolfazl Farrokhzaad ebne Masud ebne Mahmud | |
1059 – 1098 | Zaheer o-dowleh Abol Mozaffar Ebrahim | |
1098 – 1115 | Ala o-dowleh Abu Saeed Masud ebne Ebrahim | |
1115 – 1117 | Soltan o-dowleh Abol-fath Arsalan Shah | |
1117 – 1153 | Yameen o-dowleh Abol Mozaffar Baharm Shah ebne Masud | |
1153 – 1160 | Taj o-dowleh Abol Shoja Khosro Shah ebne Bahram Shah | |
1160 – 1186 | Saraj o-dowleh Abolmolook Khosrow Malek ebne Khosro Shah |