I dagens verden har Giv akt (illegal avis) blitt et tema med økende interesse for et bredt publikum. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Giv akt (illegal avis) blitt stadig mer relevant i hverdagen vår. Enten som et sosialt fenomen, en historisk figur eller et moderne konsept, har Giv akt (illegal avis) fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Giv akt (illegal avis) og analysere dens innvirkning på dagens samfunn. Videre vil vi undersøke dens utvikling over tid og dens rolle i ulike kulturelle kontekster. Gjennom denne utforskningen håper vi å belyse viktigheten og relevansen av Giv akt (illegal avis) i dag.
Giv akt var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Den ble utgitt i Sarpsborg, og hovedsakelig spredt i Østfold.
Giv akt kom med sitt første nummer allerede i juli-august 1940, og var trolig den første illegale avis produsert utenfor hovedstaden. Den ble startet av redaktør Nils Hønsvald i Sarpsborg Arbeiderblad mens han fortsatt var redaktør for den ordinære avisa.
Stensilene til Giv akt ble skrevet i redaksjonen til Sarpsborg Arbeiderblad, men selve stensileringen ble gjort på en duplikator som tilhørte Samorganisasjonen i byen, der Hans Bjerkholt bisto med prosjektet.
Første halvåret kom Giv akt med 4 – 5 nummer. Senere fortsatte den å komme ut, med enkelte opphold, helt fram til desember 1944. Det var ikke uvanlig at flere illegale trykksaker ble produsert av én organisasjon, og gruppen bak Giv akt trykket også opp utgaver av Fri Fagbevegelse.
Hønsvald selv ble arrestert i mars 1941, og slapp først ut tre måneder senere. I denne tiden fortsatte Hans Hansen utgivelsen. Da Hans Bjerkholt ble arrestert det samme året fortsatte Edv. L. Wiik arbeidet med mangfoldiggjøringen av avisen. Hønsvald ble arrestert på nytt i desember 1944.