Gro Hagemann
I denne artikkelen vil vi gå i dybden med temaet Gro Hagemann, et tema av stor relevans i dag som berører ulike sektorer i samfunnet. Vi vil undersøke dens opprinnelse, historie og utvikling over tid, samt dens innvirkning på folks daglige liv. I tillegg vil vi analysere ulike perspektiver og meninger om Gro Hagemann, med mål om å gi en bred og fullstendig oversikt over dette temaet. Gjennom denne forskningen har vi som mål å tilby våre lesere en dypere forståelse av Gro Hagemann, slik at de kan danne seg en informert mening og bidra til debatten rundt denne saken.
| Gro Hagemann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. sep. 1945 (78 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
| Akademisk grad | Professor | ||
| Parti | Arbeidernes kommunistparti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Gina Krog-prisen (2009) (sammen med: Ida Blom, Elisabeth Lønnå, Aslaug Moksnes, Elisabeth Aasen) | ||
Gro Hagemann (født 3. september 1945 i Oslo) er en norsk professor i historie ved Universitetet i Oslo og har særlig forsket på kvinnehistorie.
Hagemann vokste opp på Frogner i Oslo. Hun studerte først sosiologi og fikk avgjørende inspirasjon fra Max Webers historiske arbeider. Hun tok hovedfag i 1973 om politisk strid om arbeidsforhold for kvinner på tidlig 1900-tallet. Etter hovedfag ble hun i 1974 ansatt som vitenskapelig assistent for Sofie Rogstad ved Privatarkivkommisjonen (nå Riksarkivet) i forbindelse med et prosjekt for registrering av kvinnehistoriske arkiver, som blir regnet som starten på kvinnehistorie som forskningsfelt i Norge. Hun tok doktorgraden i 1989. Hun var forsker ved Institutt for samfunnsforskning fra 1992 til 1996 og hadde samtidig en bistilling som professor ved Senter for kvinneforskning. I 1996 ble hun ansatt som professor i historie ved UiO.
Hagemann har bakgrunn fra ml-bevegelsen, og var aktiv i Kvinnefronten på 1970-tallet. Sammen med Kitty Strand var hun sentral i utformingen av kvinnepolitikken i AKP(m-l). Hun forlot partiet i 1984, sammen med en gruppe som kritiserte AKP(m-l) for å ha brutt «med sentrale kommunistiske prinsipper».
Hun mottok Gina Krog-prisen i 2009.
Bibliografi
- (no) Publikasjoner av Gro Hagemann i BIBSYS
- (no) Publikasjoner av Gro Hagemann i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
- Lavtlønnsyrker blir til: kvinnearbeid og kjønnsskiller i søm og telekommunikasjon 1870–1940, doktorgradsavhandling (1989)
- Skolefolk: lærernes historie i Norge (1992)
- Kjønn og industrialisering (1994)
- Det moderne gjennombrudd 1870–1905, bind 9 i Aschehougs Norgeshistorie (1997)
- Feminisme og historieskriving – inntrykk fra en reise, Universitetsforlaget (2003)
- Twentieth-century housewives meanings and implications of unpaid work, (med Hege Roll-Hansen), Unipub forlag (2005)
- Med kjønnsperspektiv på norsk historie fra vikingtid til 2000-årsskiftet (Med Kari Melby ; Hilde Sandvik m.fl.) Cappelen (2005)
Referanser
- ^ Gro Hagemann Særbeskyttelse av kvinner - arbeidervern eller diskriminering? striden om forbud mot nattarbeide for kvinner, med hovedvekt på diskusjonen i Norge til og med stortingsdebatten i 1909 Hovedoppgave i historie - Universitetet i Oslo, 1973
- ^ Det er tilfeldig hvor kvinner havner i arkivene
- ^ Kilden - Informasjonssenter for kjønnsforskning Med blikk for kvinner (portrettintervju med Gro Hagemann) 23.09.2011
- ^ Hans Petter Sjøli: Mao, min Mao, Side 191, Cappelen (2005) ISBN 82-02-23353-4
- ^ Hans Petter Sjøli: Mao, min Mao, Side 180, Cappelen (2005) ISBN 82-02-23353-4
Eksterne lenker
- (en) Gro Hagemann på Internet Movie Database