Gunvald Engelstad
I dagens verden har Gunvald Engelstad blitt et tema med stor relevans og interesse for en bred sektor av samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på økonomien, sin innflytelse på populærkulturen eller sin rolle i historien, har Gunvald Engelstad blitt et tema for konstant diskusjon på forskjellige områder. Gjennom årene har Gunvald Engelstad utløst blandede meninger, heftige debatter og har vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser. I denne artikkelen vil vi grundig utforske rollen til Gunvald Engelstad i dag og diskutere dens betydning i ulike sammenhenger.
| Gunvald Engelstad | |||
|---|---|---|---|
_-_Falstad_prisoners_near_the_blacksmith_workshop_(1944)_(5319310149).jpg) «Smedgjengen» på Falstad i 1944. Engelstad i midten | |||
| Født | 10. mai 1900 Øksendal kommune | ||
| Død | 18. sep. 1972 (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, fagforeningsperson | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 4. desember 1945–30. september 1965 | |||
| Valgkrets | Nord-Trøndelag | ||
| Verrans ordfører | |||
| 1935–1942 | |||
| Forgjenger | Tomas Stavrum | ||
| Etterfølger | Otto Sandhaug | ||
| mai 1945– desember 1945 | |||
| Forgjenger | Otto Sandhaug | ||
| Etterfølger | Nils Kvam | ||
Gunvald Engelstad (født 10. mai 1900 i Øksendal på Nordmøre, død 18. september 1972) var arbeiderpartipolitiker. Han var ordfører i Verran 1935–1942 og stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 1945–1965. Han var også konstituert ordfører i Verran fra freden i mai 1945 og ut året.
Privatliv
Han ble født på småbruket Engelstad i Øksendal som sønn av gårdbruker og smed Edvard Gustavsen Engelstad og Marit Ivarsdatter Smistad. Faren kom fra Lardal som smed, og gården ble utskilt fra morfarens gård, Smistad, i 1896.
Etter fortsettelsesskolen var Gunvald Engelstad gårdsarbeider, og gikk i lære som smed 1915–1916. Fra 1920 var han smed og reparatør ved ulike anlegg, og kom i løpet av 1920-årene til Nord-Trøndelag, hvor han var reparatør ved Follafoss Tresliperi 1925–1940 og smed i veivesenet 1940–1943.
Politisk liv
Engelstad var formann i Verran-avdelingen av Norsk Arbeidsmandsforbund og Norsk Papirindustriarbeiderforbund fra 1920-årene, og satt som formann i Verran AUF 1928–1933, Inntrøndelag AUF 1929–1940 og Verran arbeiderparti 1931–1934, foruten medlem av AUFs landsstyre 1938–1940. Engelstad var ordfører i Verran 1935–1942 og fra freden i 1945 til nytt kommunevalg samme høst. På samme måte som andre ordførere sendte han i 1941 en rapport til Innenriksdepartementet om hvordan aprildagene i 1940 hadde forløpt. Disse rapportene ble offentliggjort i april 2020.
I 1943 ble han arrestert av okkupasjonsmakten, og satt fengslet på Falstad, Vollan og Grini frem til frigjøringen i 1945. I 1945 fungerte han også som formann i Inntrøndelag arbeiderparti, og stod sentralt i å gjenreise partiorganisasjonen i Trøndelagsfylkene allerede fra fangenskapet på Grini.
Engelstad var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1945–1965, og satt i Stortingets finans- og tollkomité 1945–1949 og Stortingets skog-, vassdrags- og industrikomité 1950–1965. Engelstad var styremedlem i A/S Fosdalens Bergverk 1946–1970, de siste 18 årene som styrets viseformann.
Referanser
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 814
- ^ «Kunngjøring ». Nord-Trøndelag & Inntrøndelagen, 11. mai 1945
- ^ a b c d e «Engelstad, Gunvald (1900-1972)». Stortinget. Besøkt 16. januar 2015.
- ^ «Folketelling 1910 for 1561 Øksendal herred. Gunvald Engelstad». Digitalarkivet. Besøkt 16. januar 2015.
- ^ Forseth, Ole Gundersen (1927). Øksendalen i eldre tid. Kristiansund. s. 66–67.
- ^ Ordførerrapportene våren 1940; digitalarkivet.no
- ^ Ottosen, Kristian (red.) (2004). Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (2 utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 196. ISBN 82-15-00288-9.
- ^ Haugen, Vidar (1983). Det norske arbeiderparti 1940–1945. Planlegging og gjenreising. Oslo: Tiden. s. 59.
- ^ Nyhamar, Jostein (1982). Einar Gerhardsen. 1. Oslo: Tiden. s. 367.
Eksterne lenker
- (no) Gunvald Engelstad hos Stortinget