Betydningen av Høgskolen i Akershus i dagens samfunn er ubestridelig. Hver dag blir Høgskolen i Akershus et tema for debatt og refleksjon på ulike områder, enten det er innen politikk, vitenskap, underholdning eller kultur. Høgskolen i Akershus vekker interessen og nysgjerrigheten til mennesker, som søker å forstå dens innvirkning på deres liv og verden rundt dem. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Høgskolen i Akershus, fra opprinnelsen til dens utvikling i dag. Vi vil analysere dens innflytelse på våre daglige beslutninger, så vel som på utviklingen av samfunnet som helhet.
Høgskolen i Akershus | |||
---|---|---|---|
Grunnlagt | 1994 | ||
Type | Statlig høgskole | ||
Beliggenhet | Kjeller | ||
Studenter | 3900 (2009) | ||
Ansatte | 300 (2009) | ||
Erstatter | Oslo og Akershus vernepleierhøgskole, Sykepleierhøyskolen i Lørenskog, Statens lærerhøgskole i forming, Blaker, Stabekk høgskole, Statens yrkespedagogiske høgskole | ||
Erstattet av | Høgskolen i Oslo og Akershus | ||
Høgskolen i Akershus 59°58′30″N 11°02′55″Ø |
Høgskolen i Akershus (HiAk) var en statlig høgskole i Norge som eksisterte fra 1. august 1994 til 1. august 2011, da den ble slått sammen med Høgskolen i Oslo til Høgskolen i Oslo og Akershus.
I 2011 hadde HiAk 3005 studenter og 311 ansatte årsverk . Høgskolen var en av 24 statlige høgskoler i Norge og et resultat av at fem statlige høgskoler i Oslo-området ble slått sammen som en del av Høgskolereformen i 1994.
Gjennom sine forløperinstitusjoner kunne høgskolen spore sin historie 150 år tilbake i tid, til den første utdanningen av jordmødre som kom i stand i Christiania på 1850-tallet.
Fram til 2003 hadde HiAk lokaler på Blaker, Lørenskog, Stabekk og i Sandvika. I 2003 ble Høgskolestiftelsen på Kjeller slått sammen med HiAk og alle fem lokalitetene ble samlokalisert i nye lokaler høsten 2003 på Kjeller utenfor Lillestrøm. Lokalene bestod av dels eksisterende bygningsmasse som tidligere tilhørte Televerkets forskningsinstitutt (senere Telenor FoU), samt en del nybygg som stod ferdig til bruk i september 2003.
Høgskolen tilbød fag- og profesjonsstudier. Disse kunne tas i varierende lengder fra halvårsenheter til bachelorgrader, mastergrader og enkelte doktorgradstudier, samt en rekke kurs-, etter- og videreutdanninger.
Høgskolens fire avdelinger var: