Høgskolen i Akershus

Betydningen av Høgskolen i Akershus i dagens samfunn er ubestridelig. Hver dag blir Høgskolen i Akershus et tema for debatt og refleksjon på ulike områder, enten det er innen politikk, vitenskap, underholdning eller kultur. Høgskolen i Akershus vekker interessen og nysgjerrigheten til mennesker, som søker å forstå dens innvirkning på deres liv og verden rundt dem. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Høgskolen i Akershus, fra opprinnelsen til dens utvikling i dag. Vi vil analysere dens innflytelse på våre daglige beslutninger, så vel som på utviklingen av samfunnet som helhet.

Høgskolen i Akershus
Grunnlagt1994
TypeStatlig høgskole
BeliggenhetKjeller
Studenter3900 (2009)
Ansatte300 (2009)
ErstatterOslo og Akershus vernepleierhøgskole, Sykepleierhøyskolen i Lørenskog, Statens lærerhøgskole i forming, Blaker, Stabekk høgskole, Statens yrkespedagogiske høgskole
Erstattet avHøgskolen i Oslo og Akershus
Kart
Høgskolen i Akershus
59°58′30″N 11°02′55″Ø

Høgskolen i Akershus (HiAk) var en statlig høgskole i Norge som eksisterte fra 1. august 1994 til 1. august 2011, da den ble slått sammen med Høgskolen i Oslo til Høgskolen i Oslo og Akershus.

I 2011 hadde HiAk 3005 studenter og 311 ansatte årsverk . Høgskolen var en av 24 statlige høgskoler i Norge og et resultat av at fem statlige høgskoler i Oslo-området ble slått sammen som en del av Høgskolereformen i 1994.

Gjennom sine forløperinstitusjoner kunne høgskolen spore sin historie 150 år tilbake i tid, til den første utdanningen av jordmødre som kom i stand i Christiania på 1850-tallet.

Fram til 2003 hadde HiAk lokaler på Blaker, Lørenskog, Stabekk og i Sandvika. I 2003 ble Høgskolestiftelsen på Kjeller slått sammen med HiAk og alle fem lokalitetene ble samlokalisert i nye lokaler høsten 2003Kjeller utenfor Lillestrøm. Lokalene bestod av dels eksisterende bygningsmasse som tidligere tilhørte Televerkets forskningsinstitutt (senere Telenor FoU), samt en del nybygg som stod ferdig til bruk i september 2003.

Høgskolen tilbød fag- og profesjonsstudier. Disse kunne tas i varierende lengder fra halvårsenheter til bachelorgrader, mastergrader og enkelte doktorgradstudier, samt en rekke kurs-, etter- og videreutdanninger.

Høgskolens fire avdelinger var:

  • Avdeling for atferdsvitenskap
  • Avdeling for helse, ernæring og ledelse
  • Avdeling for produktdesign
  • Avdeling for yrkesfaglærerutdanning

Rektor

Referanser

  1. ^ «Database for statistikk om høgre utdanning - statistikk om høyere utdanning». dbh.nsd.uib.no. Arkivert fra originalen 19. februar 2019. Besøkt 19. februar 2019. 
  2. ^ «Database for statistikk om høgre utdanning - statistikk om høyere utdanning». dbh.nsd.uib.no. Arkivert fra originalen 20. februar 2019. Besøkt 19. februar 2019. 

Se også

Eksterne lenker