I den følgende artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Hai Rui avsettes fra embedet, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin relevans i historien, sin innvirkning på dagens samfunn eller sin innflytelse på kulturfeltet, har Hai Rui avsettes fra embedet vakt stor interesse og nysgjerrighet på ulike områder. Langs disse linjene vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Hai Rui avsettes fra embedet, fra dens opprinnelse til dens utvikling over tid. Videre vil vi analysere dens betydning i den nåværende konteksten og dens fremtidige projeksjon, slik at vi bedre kan forstå relevansen og betydningen av Hai Rui avsettes fra embedet i dagens verden.
Hai Rui avsettes fra embedet (kinesisk: 海瑞罢官; pinyin: Hǎi Ruì bà guān) er et teaterstykke kjent for sine ettervirkninger på kinesisk politikk frem mot kulturrevolusjonen.
Wu Han, som skrev stykket i 1960, var en historiker som arbeidet med Ming-dynastiets historie. Wu Han skrev en artikkel der han tegnet et helteportrett av Hai Rui, en ledende mandarin som ble fengslet av keiseren. Artikkelen ble senere omarbeidet til et teaterstykke, og det ble uroppført i 1961. Det fikk da stor ros fra Mao Zedong.
Imidlertid ble det noen år senere, rett før kulturrevolusjonen, heftig kritisert. Yao Wenyuan skrev en avisartikkel i Shanghai-avisen Wenhuibao som kritiserte stykket og hevdet at det var ment som en allegori over Maos avskjedigelse av general Peng Dehuai under Lushankonferansen i 1959 (Peng hadde uttrykt reservasjoner mot Maos kampanje «det store spranget fremad»). Hai Rui ble identifisert som en representasjon av Peng, mens keiseren skulle være formann Mao. Dermed ble teaterstykket en skyteskive for de radikale maoister, og denne kritikken ble en plattform for deres kampanje mot det som de oppfattet som høyreavvikende pragmatikere innen det kinesiske kommunistpartis politbyrå i 1965.
Wu Han ble en av kulturrevolusjonens første offer og døde i fengsel i 1969. Han ble posthumt rehabilitert i 1979.