Halfdan Egedius
I dagens verden har Halfdan Egedius fått betydelig relevans på ulike områder. Dens innflytelse har utvidet seg til samfunn, politikk, kultur og økonomi, og genererer en innvirkning som ikke kan ignoreres. Enten på et personlig eller globalt nivå, har Halfdan Egedius vakt særlig interesse og har motivert til viktige debatter og forskning. I denne artikkelen vil vi fordype oss i det fascinerende universet til Halfdan Egedius, og utforske dets mange fasetter og dets betydning i den nåværende konteksten. Gjennom en detaljert analyse søker vi å bedre forstå hvordan Halfdan Egedius har markert et før og etter i ulike aspekter av samtidens liv.
| Halfdan Egedius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. mai 1877 Drammen | ||
| Død | 2. feb. 1899 (21 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, tegner, gravør, illustratør, grafiker | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Søsken | Ambrosius Egedius Signe Egedius | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre Aker kirkegård | ||
| Periode | Symbolisme | ||
| Signatur | |||
 | |||
Halfdan Egedius (født 5. mai 1877 i Drammen, død 2. februar 1899) var en norsk maler og tegner. Fra han slo gjennom som 16-åring til han døde bare 21 år gammel, markerte Egedius seg som en fremragende kunstmaler og illustratør.
Mest kjent er Egedius for sine illustrasjoner til folkeutgaven av Heimskringla (Snorres kongsagaer) som han utførte i «norrøn» stil inspirert av Erik Werenskiold. Illustrasjonene til verket ble opprinnelig fordelt mellom malerne Christian Krohg, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen og Erik Werenskiold, men seinere kom også Egedius til. Da han ble syk og døde, overtok Wilhelm Wetlesen.
Egedius er kjent som en av «de unge døde». Dødsårsaken var aktinomykose, en bakterieinfeksjon (tidligere regnet som soppinfeksjon) som i dag ikke regnes som farlig. Egedius ble infisert av strålesopp fra å tygge på et strå under en telemarkstur i 1898 og døde kort etterpå.
Telemark
"Telemark ble Halfdan Egedius' kunstneriske hjemstavn. Bortsett fra tre måneder i København på Zahrtmanns malerskole, kom han aldri på studiereiser til utlandet. Hans liv ble for kort til det. Men til Telemark dro han så ofte han kunne. Telemark løste ut det han ubevisst lengtet etter."
Bortsett selvsagt fra motiv han var sterkt tiltrukket av der - folkene, dansen, felespillet, landskapet - var det særlig maleren og bøheringen Torleiv Stadskleiv som var en grunn til at han så ofte dro dit. Allerede som 15-åring dro Egedius på sin første Telemarksreise. Han startet i Porsgrunn, fortsatte reisen med MS "Victoria" opp langs Norsjø, og med hest og kjerre fra Årnes brygge ved Gvarv til Bø, der de "hele tiden havde de snedekkede Lifjæld for øie", som han skriver i et brev hjem til foreldrene. I Bø møtte han Stadskleiv, og det utviklet seg et nært vennskap som skulle få stor betydning for dem begge. "Stadskleiv var en meget dyktig tegner, og det ingen tvil om at vi må regne ham som Egedius' viktigste lærer i de første årene."
-
Frimerke med Egedius illustrasjon av Snorre Sturlason
Verk
- Spill og dans (1896) (Kunstneren regnet det som uferdig)
- Fra Vågå (1894) (Bergen Kunstmuseum, Rasmus Meyers samlinger)
To av Egedius' verk er utgitt på norske frimerker: tegninga «Paa hver sti dreiv det folk» fra Olav den helliges saga i folkeutgaven av Heimskringla, og maleriet «Lørdagskveld».
-
«Lørdagskveld», 1893 -
Tunet på Åse, Telemark, 1893 -
Portrett av Mari Clasen, 1895 -
Dansende jenter, 1895 -
Drømmeren, portrett av kunstneren Torleiv Stadskleiv, 1895 -
Spill og dans, 1896 -
Opptrekkende uvær, Telemark, 1896 -
Sommer, Bø i Telemark, 1896 -
«Seidmændene paa Skratteskjær» illustrasjon til Olav Tryggvasons saga -
«Kong Olavs fall» fra Olav den helliges saga er én av Halfdan Egedius' mange strektegninger til den norske praktutgaven av Heimskringla (Snorres kongesagaer) fra 1899 -
Bondehæren fra Olav den helliges saga, 1898
I Stavanger er han hedret med Halfdan Egedius' vei på Stokka.
Referanser
- ^ a b Egedius, Halfdan Johnsen, «Halfdan Johnsen Egedius»
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 19220
- ^ a b Egedius , Halfdan, oppført som Halfdan Egedius
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12268293b
- ^ Encyclopédie du symbolisme (fransk). 1979. ISBN 2-85056-129-0. OCLC 231777612. OL 4034855M. Wikidata Q109906671.
- ^ Henriette Aas Sandvik (11. desember 2009). «Sjelden anledning å se "Telemarksjente"». Avisa Varden. Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017.
- ^ Klaus Høiland. Halfdan Egedius, et fatalt møte med strålesoppen
- ^ Parmann, Øistein. Halfdan Egedius: hans liv og verk. Dreier. s. 26.
- ^ a b Parmann. Halfdan Egedius: hans liv og verk. s. 29.
Litteratur
- Halvorsen, Walther (1914). Halfdan Egedius. Kristiania: Gyldendalske Boghandel.
- Øistein Parmann (1979). Halfdan Egedius. Oslo: Dreyer. ISBN 8209017527.
- Øistein Parmann (1990). Halfdan Egedius. Oslo: Dreyer. ISBN 8209017535.
- Knut Ljøgodt. Halfdan Egedius (1877-1899) : minneutstilling. Nasjonalgalleriet. 1999. ISBN 82-90744-56-0.
Eksterne lenker
- (en) Halfdan Egedius – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Halfdan Egedius – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Verk av Halfdan Egedius på nasjonalmuseet.no
- Aftenposten – Fant kunstskatt i kottet