I denne artikkelen skal vi utforske virkningen Halvor Christensen har hatt på det moderne samfunnet. For å forstå dens relevans, vil vi analysere ulike aspekter som spenner fra opprinnelsen til dens utvikling over tid. Gjennom historien har Halvor Christensen spilt en avgjørende rolle på ulike områder, fra kultur til teknologi, og har i betydelig grad påvirket måten mennesker samhandler og fungerer på i dagens verden. Gjennom en tverrfaglig tilnærming skal vi undersøke nøye hvordan Halvor Christensen har satt sitt preg på samfunnet og hvilke perspektiver som åpner seg rundt det.
Halvor Christensen | |||
---|---|---|---|
Født | 18. feb. 1800 | ||
Død | 10. juni 1891 (91 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
Embete |
| ||
Far | Christian Christensen Kollerud | ||
Barn | Thorvald Christian Christensen | ||
Nasjonalitet | Norge |
Halvor Olaus Christensen (født 18. februar 1800 i Hemnes, død 10. juni 1891 i Stavanger) var en norsk jurist, embetsmann og politiker.
Han var sønn av Eidsvoldmannen Christian Christensen Kollerud og Mette Marie Colstad.
I 1831 ble han gift med Inger Severine Holth. Det hadde tre barn en ugift datter, datteren Agnes som var gift med kaptein og skolestyrer Fredrik Storm og Thorvald Christian Christensen.
Halvor Christensen ble i 1820 kopist i Kirkedepartementet. Han avla juridisk embetseksamen i 1822 med beste karakter, og med tilføyelsen at han «utmerket seg ved grundighet og omfattende kunnskapene".
I 1824 ble han utnevnt til fullmektig i Kirkedepartementet, og i 1828 utnevnt til byråsjef.
Han ble byfogd i Stavanger i 1832. Han var foruten byfogd, magistrat, skifteforvalter, auksjonsforvalter og politimester. Alle byens sivile embetsforretninger var under ham. Han hadde denne stillingen til 1889, da han tok avskjed.
Han representerte Stavanger på alle Storting mellom 1833 og 1873 med unntak av sesjonene 1851, 1857 og 1859. Han var lagtingspresident 1845, 1854 og 1862–69, og stortingspresident 1848, og medlem av de viktigste komitéene, ofte som formann.
Han var et av Stortingets mest fremtredende og innflytelsesrike medlemmer.[trenger referanse] Blant de saker han særlig arbeidet for, var innførelsen av årlige Storting og stattholderpostens opphevelse.[trenger referanse] Ved behandlingen av unionsspørsmålene kjempet han for Norges fulle likestilling i unionen.[trenger referanse]
Christensen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1863 og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1873 «for statsborgerlig og Embedsfortjeneste».
Kongen sendte telegramer da Christensens feiret 50 års jubileum som embetsmann i 1874 og 50 års jubileum som byfogd 15. februar 1882. Da ble han også sterkt hyllet, og om kvelden arrangerte kommunen en middag for ham i Festivitetslokalet.
Byfoged Christensens gate ligger på Våland i Stavanger.