Hanno den store
Nå for tiden er Hanno den store et tema på alles lepper. Enten på grunn av sin historiske relevans, dens innvirkning på samfunnet eller dens innflytelse i dagens verden, har Hanno den store blitt et interessepunkt for forskere, akademikere og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske dette emnet i dybden fra forskjellige perspektiver, analysere dets opprinnelse, utvikling og konsekvenser på forskjellige områder. Videre vil vi prøve å gi en fullstendig og detaljert oversikt over Hanno den store, som tar for seg både positive og negative aspekter. Uten tvil er Hanno den store et fascinerende tema som vekker nysgjerrighet hos mange, og vi er sikre på at informasjonen vi vil presentere her vil være av stor interesse for våre lesere.
| Hanno den store | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 290 f.Kr. Kartago | ||
| Død | Antagelig 193 f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Nasjonalitet | Kartago | ||
Hanno den store var en rik kartagensk hærfører, politiker og jordeier i det 3. århundre f.Kr.
Hannos velstand var basert på landområder han eide i Nord-Afrika, og under den første punerkrigen ledet han fraksjonen i Karthago som var i mot å fortsette krigen mot Roma. Han foretrakk å fortsette å erobre territorium i Afrika fremfor å føre en sjøkrig mot Roma som ikke ville gi ham noen fordeler. I disse forsøkene møtte han motstand i den karthagenske generalen Hamilcar Barca. Hanno demobiliserte den karthagenske marinen i 244 f.Kr. og gav romerne tid til å gjenoppbygge sin marine og til slutt beseire Karthago i 241 f.Kr.
Etter krigen nektet Hanno å betale leiesoldatene som hadde blitt lovet penger og belønninger av Hamilcar. Leiesoldatene gjorde opprør og Hanno tok kontroll over den karthagenske arméen i et forsøk på å beseire dem. Hans forsøk slo feil og han gav kontrollen over hæren tilbake til Hamilcar. Til slutt samarbeidet de om å slå ned opprøret i 238 f.Kr.
Hans kallenavn «den store» fikk han antagelig for sine erobringer blant Karthagos afrikanske fiender, og han fortsatte å være motstander av krig med Roma, som nødvendigvis måtte inkludere marinemanøvrer. Under den andre punerkrigen ledet han den proromerske fraksjonen i Karthago og forhindret at det ble sendt forsyninger til Hamilcars sønn, Hannibal, etter hans seier i slaget ved Cannae. Etter Karthagos nederlag i slaget ved Zama i 202 f.Kr. var han blant ambassadørene som ble sendt for å fremforhandle en fredsavtale med romerne.
Referanser
- ^ www.livius.org
- ^ (no) «Hanno den store» i Store norske leksikon
- ^ Hanno the Great; Livius.org