Hartvig Christie
I denne artikkelen vil vi utforske Hartvig Christie fra et helt nytt perspektiv, og analysere alle aspektene rundt det for å gi en fullstendig og detaljert oversikt over dette emnet. Fra opprinnelsen til dens innflytelse i dag, vil vi grundig undersøke hver fasett av Hartvig Christie, for å hjelpe til med å forstå dens betydning og relevans i forskjellige sammenhenger. Gjennom omfattende forskning og en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å belyse Hartvig Christie og avdekke mysteriene rundt den. Ved å syntetisere forskjellige kilder og synspunkter vil vi forsøke å tilby en streng og objektiv analyse av Hartvig Christie, slik at leseren kan gå i dybden i dette spennende emnet.
| Hartvig Christie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. des. 1826 Trondheim | ||
| Død | 3. mars 1873 (46 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, geolog, professor, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Hartvig Caspar Christie (født 1. desember 1826 i Trondheim, død 3. mars 1873 i Christiania) var en norsk mineralog og fysiker.
Han begynte sine studier ved Trondheim katedralskole i 1844. Etter bergeksamen i 1848 sammen med blant andre sin senere kollega Carl Anton Bjerknes, jobbet han nattevakt ved Kongsberg Sølvverk som stiger (skiftleder) fra 1849 til 1851. I 1851 flyttet han til Christiania for å tiltre som amanuensis ved det metallurgiske laboratorium ved Det Kongelige Frederiks Universitet. I 1855 var han den første som tok lærereksamen i realfag og begynte sitt lærervirke i matematikk og fysikk ved Hartvig Nissens skole. På denne tiden var han leder for Polyteknisk forening og redaktør for Polyteknisk Tidsskrift (i dag Teknisk Ukeblad).
I 1858 studerte han fysikk i Europa, hos Wilhelm Eduard Weber (1804–1891) i Göttingen og hos Henri Victor Regnault (1810–1878) ved Collège de France i Paris. Samarbeidet med Weber avstedkom en studie i diamagnetismen i vismut som han offentliggjorde i Annalen der Physik und Chemie. Han kunne i 1859 tiltre som lektor i fysikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet efter avdøde professor Lorentz Langberg (1810–1857) ved det som i 1861 ble Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Fra 1866 var han også professor. Han underviste også ved Den Militære Høiskole og hjalp til med å etablere Kristiania Tekniske Skole som åpnet i 1873, det året Hartvig døde i forbindelse med et brokk. Han rakk å utgi lærebøker i fysikk for universitet såvel som for gymnaset.
Ellers var han styremedlem for Norges Statsbaner, Nasjonalgalleriet og Statens håndverks- og kunstindustriskole. På slutten var han også lokalpolitier, med i formannskapet fra 1869 og 3. suppleant til Stortinget.
Han var sønn av Martha Sophie Sylow (1799–1859) og kommandørkaptein Hartvig Caspar Christie (1788–1869) som igjen var bror til juristen Wilhelm Frimann Koren Christie fra Bergen. Hartvig giftet seg i 1859 med Margrethe Sofie Bonnevie (1831–1913) som var dattera til Honoratus Bonnevie (1797–1848) og søstera til skoledirektør Jacob Aall Bonnevie. De fikk åtte barn. En av sønnene var filologen Hartvig Caspar Christie (1859–1927) Blant barnebarna finner man prestepolitikeren Hartvig Caspar Christie (1893–1959).
- Se Christie for mer om slekta
Utgivelser
- H. Christie (1859). «Nogle diagmagnetiske Forsög». Nyt magazin for naturvidenskaperne: 139–190.
- Lærebøker i fysikk av H. Christie fra Nasjonalbiblioteket
Referanser
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 170
- ^ a b c Store norske leksikon, besøkt 3. februar 2020
- ^ «Begravde i Oslo / Professor Hartvig Christie», besøkt 3. februar 2020
- ^ Bjørn Pedersen. «Hartvig Christie». Store norske leksikon.