Hedda Gabler (1924)

I dagens artikkel skal vi fordype oss i temaet Hedda Gabler (1924), som har skapt stor interesse i dagens samfunn. For å gi et bredt og detaljert syn på dette emnet, vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Hedda Gabler (1924), fra dens opprinnelse eller utvikling til dens innvirkning i ulike sammenhenger. Gjennom artikkelen vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene rundt Hedda Gabler (1924), samt utfordringene og mulighetene det gir. På samme måte vil vi fordype oss i mulige løsninger eller strategier for å møte vanskelighetene knyttet til Hedda Gabler (1924). Til syvende og sist har denne artikkelen som mål å gi leserne en dypere og mer fullstendig forståelse av Hedda Gabler (1924), med sikte på å oppmuntre til dialog og refleksjon rundt dette temaet som er så relevant i dag.

Hedda Gabler
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår1925
Prod.landTysk
Lengde103 min.
SpråkStum (Tyske mellomtitler)
Bak kamera
RegiFranz Eckstein
ManusforfatterRosa Porten
Franz Eckstein
(dreiebok)
Basert påHenrik Ibsens skuespill Hedda Gabler
SjeffotografFranz Stein
Foran kamera
MedvirkendeAsta Nielsen
Paul Morgan
Frida Richard
Albert Steinrück
Gregori Chmara
Käte Haack
Prod.selskapNational-Film AG
Premiere30. mars 1925
(Mozartsaal, Berlin, Tyskland)
Eksterne lenker

Hedda Gabler er et tysk stumfilmdrama fra 1924, regissert av Franz Eckstein. Dreieboken ble skrevet Rosa Porten og Franz Eckstein, etter Henrik Ibsens skuespill Hedda Gabler fra 1890. Asta Nielsen tolker tittelrollen.

Filmen ble innspilt i National-Film-Atelier i 1924 og gikk gjennom filmsensuren 30. desember 1924.

Handling

Hedda Gabler har nylig giftet seg med akademikeren Jürgen Tesman for å få sosial anerkjennelse. Med en vitenskapelig basert bok, som han har skrevet, håper han å få doktorgrad eller et professorat ved universitetet. Heddas ekteskap preges av kjærlighetsløshet og likegyldighet. Dette blir enda tydeligere når hun får vite at Eilert Løvborg er i byen.

Hedda og Eilert hadde en gang et intimt og lidenskapelig kjærlighetsforhold. Også Løvborg har skrevet en kulturvitenskapelig bok og kan dermed bli en konkurrent for Tesmans yrkesambisjoner. Løvborg har fått hjelp med boken av Thea, som nærer følelser for ham, og som reiser etter ham. Thea besøker Hedda og hennes mann og framkaller sjalusi hos Hedda. Hedda forsøker å trenge seg inn mellom Thea og Løvborg, og lokke ut av Thea hemmeligheter om Løvborgs liv på landsbygda.

Assessor Brack, som også er på besøk hos Tesman, forteller dem om Løvborgs litterære fremdrift, noe som foruroliger Tesman enda mer.

Hedda fjerner seg mer og mer fra sin mann og forsøker med sine midler å gjenopplive forholdet til Lövborg. Han har virkelig ikke kommet over det forliste forholdet og drikker seg hemningsløst full etter at de har hatt sett hverandre igjen på en fest. Denne adferden truer med å gjøre ham umulig sosialt sett. Dessuten mister han også sitt manuskript. Hedda tier til Løvborg om at hennes mann har funnet manuskriptet og gitt det til henne.

Hun bestyrker Løvborg i hans følelse av håpløshet og gir ham en revolver, et arvestykke etter faren, som var general. Deretter brenner hun manuskriptet i et slags angrep av sjalusi mot Thea, som hadde en andel i dette verket. Løvborg skyter seg i magen. Brack, som vet at revolveren stammer fra Hedda, forsøker nå å presse henne til å bli hans elskerinne. Reaksjonen til denne selvbestemte kvinnen er logisk: hun skyter seg.

Rolleliste

  • Asta Nielsen – Hedda Gabler
  • Paul Morgan – dr. Jürgen Tesman, hennes ektemann
  • Frida Richard – tante Julia Tesman
  • Albert Steinrück – assessor Brack
  • Gregori Chmara – Eilert Løvborg
  • Käte Haack – Thea Elvsted
  • Olga Limburg – røde Diana
  • Jeanette Bethge – Berte, ei tjenestejente
  • Carl Balta

Anmeldelse

I Paimann’s Filmlisten kan står det om filmen:

«Emnet holdes temmelig nær originalen, da en selvstendig filmatisk behandling unngås, men er likevel svært spennende og dramatisk virkningsfullt. Skuespillermessig rager Nilsen over det øvrige ensemblet gjennom sin beherskelse av spillet. Morgan overspiller litt iblant, Steinrück har påført intriganten i Ibsens stykke et anstrøk av voldsmenneske. Design og kostymer samsvarer med den tiden da forfatteren skrev Hedda Gabler; fotograferingen er god.»

Eksterne lenker