Hellemaleriene i Sierra de San Franciscos tema er et som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. I flere tiår har Hellemaleriene i Sierra de San Francisco vært gjenstand for debatt, diskusjon og analyse i ulike samfunnssektorer. Dens innflytelse har blitt følt i politikk, økonomi, kultur og dagligliv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Hellemaleriene i Sierra de San Francisco, fra dens opprinnelse og utvikling til dens virkning i dag. Gjennom en flerfaglig tilnærming vil vi fordype oss i de ulike perspektivene som finnes på Hellemaleriene i Sierra de San Francisco og hvordan disse har formet vår forståelse og oppfatning av dette fenomenet.
Hellemaleriene i Sierra de San Francisco er forhistoriske bergkunstpiktogrammer som finnes i Sierra de San Francisco-fjellkjeden i kommunen Mulegé i den nordlige delstaten Baja California i Mexico.
Bildene er sannsynligvis kunstneriske produkter fra Cochimi-folket. Denne folkegruppen levde i området, men døde ut på 1800-tallet. De er relativt godt kjent gjennom skriftene til jesuittiske misjonærer fra 1700-tallet. Hellemaleriene ble først oppdaget av europeere på 1700-tallet, og først beskrevet av jesuittmisjonæren José Mariano Rotea
Ifølge noen innfødte overbevisninger nedtegnet av jesuittene ble maleriene tegnet av giganter, en antagelse som har blitt forkastet av vitenskapsmenn siden 1800-tallet. Denne troen kom sannsanligvis fra at noen av maleriene er større enn det dyrene og menneskene er i virkeligheten. Noen observatører har spekulert i at maleriene hadde betydninger knyttet til jaktmagi, religiøs praksis eller forfedredyrkelse, men det er ikke enighet om disse tolkningene. Dyrearter inkludert hjort, villsau, kanin, puma, gaupe, hval, skilpadde, fisk og fugler er avbildet. Det er også abstrakte elementer i forskjellige former. En voksende mengde radiokarbondatoer relatert til maleriene har antydet aldre fra så tidlig som 5500 f.Kr. til så sent etter den første kontaktene med europeere (1700-tallet).
Piktogrammene er fordelt på rundt 250 ulike steder, alle ligger øst for El Vizcaino biosfærereservat. Tilgangen til maleriene er vanskelig på grunn av den isolerte beliggenheten, noe som også har bidratt til å minimere hærverk og ødeleggelse av beskjæringen.
Hellemaleriene ble nominert for UNESCOs verdensarvliste i 1989 og oppført på listen i 1993.