I dagens verden har Helleristningene i Tanum blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Med tidens gang har Helleristningene i Tanum fått aktualitet på ulike områder, enten det er på det personlige, akademiske, faglige, politiske eller kulturelle området. Betydningen av Helleristningene i Tanum er ikke begrenset til et enkelt område, men dens innvirkning strekker seg til flere aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Helleristningene i Tanum og dens innflytelse på dagens samfunn, og analysere både dens positive aspekter og dens utfordringer. Gjennom en tverrfaglig tilnærming søker vi å utdype forståelsen av Helleristningene i Tanum og dens betydning i samtiden.
Helleristningene i Tanum | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Sverige | ||
Sted | Bohuslän | ||
Innskrevet | 1994 | ||
Kriterium | (I)(III)(IV) | ||
Se også | Verdensarvsteder i Norden | ||
Referanse | UNESCO nr. 557 | ||
Helleristningene i Tanum ligger i Tanum kommune i Bohuslän hvor det er funnet ca. 350 helleristningsfelter fra bronsealderen. Det største feltet, Vitlyckefeltet, er på nærmere 300 enkeltfigurer, blant dem det berømte «brudeparet» og rundt 170 skålgroper. Ikke langt fra dette feltet er Vitlycke museum, med blant annet kopier av bygninger fra bronsealderen.
Området ble tatt inn på UNESCOs verdensarvsliste med begrunnelsen om at disse er et vitnesbyrd om livet i den europeiske bronsealderen.
Motorveien på E6 går gjennom området. Vägverket ville ikke bygge rundt området, ettersom det skulle gi mindre reisetidsgevinst. I stedet ville de forsøke å minimere skaden av veien ved å bygge tunnel. I juni 2009 godkjendte regjeringen Vägverkets forslag. Bygging pågikk fra 2013 til 2015. Dette var den siste biten i den nå sammenhengende motorveien mellom Oslo og København via Göteborg.
Da motorveien ble innviet åpnet samtidig en rasteplass med informasjon om verdensarven. Fra rasteplassen har man utsikt over området.