Hjørnesteinsbedrift

Denne gangen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Hjørnesteinsbedrift, et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og kulturer. I uminnelige tider har Hjørnesteinsbedrift vært en kilde til studier, debatt og refleksjon, som et tema som vekker lidenskaper og vekker nysgjerrigheten hos de som ønsker å vite mer om det. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Hjørnesteinsbedrift, fra opprinnelsen til dens implikasjoner i dagens samfunn. Bli med oss ​​på denne oppdagelsesreisen og lære om Hjørnesteinsbedrift.

Norsk Jernverk var en hjørnesteinsbedrift i Mo i Rana fra 1950- til 1980-tallet.

En hjørnesteinsbedrift er en «bedrift av vesentlig betydning for det sted der den ligger.» Hjørnesteinsbedrifter kan være avdelinger av større virksomheter plassert på mindre steder, eller de kan være uavhengige av andre virksomheter. De kan være i både i privat og offentlig eie, og kan, men behøver ikke, ha overskudd som målsetning.

Norge

Ifølge Teknisk Ukeblad ble uttrykket først brukt på slutten av 1950-tallet om reisningen av store anlegg, især kraftkrevende industri, som «skulle skape en rekke økonomiske sentra i distriktene som gjennom ringvirkninger skulle gi grunnlag for en rik variasjon av annen virksomhet.» En del samfunn ble i stedet ensidig avhengige av hjørnesteinsbedriftene, hvorav mange opplevde fallende lønnsomhet på 1970- og 1980-tallet. Noen ensidige industristeder på 1980-tallet var Moelv, Folldal, Kongsberg og Tofte på Østlandet; Sauda, Odda, Høyanger, Årdal og Sunndal på Vestlandet; Løkken, Meråker, Malm og Skorovas i Trøndelag; og Mo i Rana, Glomfjord, Sulitjelma og Kirkenes i Nord-Norge.

Utover på 2000-tallet har mye av sysselsettingen flyttet seg til offentlig sektor. Men fortsatt har noen av de 25 største tettstedene i landet enkeltbedrifter som med hundrevis av ansatte alene står for mer enn 5 prosent av den private sysselsettingen i kommunen:[trenger referanse]

Se også

Referanser

  1. ^ a b Leira, Vigleik (1982). Nyord i norsk 1945–1975 (norsk). Bergen: Universitetsforlaget. s. 162. ISBN 82-00-05894-8. 
  2. ^ Buvik, Martin m.fl. (1983). Problemer og muligheter på ensidige industristeder (avgitt til Industridepartementet). NOU. 1983:10. Oslo: Universitetsforlaget. s. 19–20. ISBN 82-00-70791-1.