I dagens verden har Indigirka fått stor relevans på ulike samfunnsområder. Enten det er innen teknologi, medisin, utdanning eller kultur, har Indigirka påvirket menneskers liv på en eller annen måte. Dette er grunnen til at det er viktig å grundig forstå alt relatert til Indigirka, kjenne fordelene, dens utvikling over tid og mulige implikasjoner det har i nåtid og i fremtiden. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Indigirka og dens innflytelse på ulike aspekter av livene våre, og dermed gi en fullstendig og oppdatert oversikt over dette svært relevante emnet.
Indigirka | |||
---|---|---|---|
Land | Russland | ||
Føderasjonssubjekt | Sakha | ||
Lengde | 1 726 km | ||
Nedbørfelt | 360 000 km² | ||
Middelvannføring | 1 810 m³/s | ||
Munning | Østsibirhavet | ||
Sideelver | Kujdusun, Kjuente, Elgi, Nera, Moma, Badjarikha, Selenijakh, Ujandina | ||
Indigirka 70°49′00″N 148°54′12″Ø | |||
Indigirka (russisk: Индиги́рка) er ei elv i Republikken Sakha i Russland. Den er 1 726 kilometer lang og har et nedbørfelt på 360 000 km². Den munner ut i Østsibirhavet.
Elva fryser over i oktober og er islagt til mai-juni. Indigirka er meget rik på mange forskjellige sorter fisk. Viktigste elvehavner er Khonuu, Druzjina, Tsjokurdakh, Tabor. Det foregår leting etter og utvinning av gull i Indigirkabekkenet.
Den isolerte landsbyen Russkoje Ustje, som ligger nær Indigirkas munning i Nordishavet, er kjent for den unike tradisjonelle kulturen til de russiske innbyggerne, hvis forfedre kom til stedet for flere århundre siden.[trenger referanse]
I 1892-1894 utførte Baron Eduard Von Toll geologiske undersøkelser i Indigirkas bekken (og også andre elver i Russlands østre deler) på vegne av Det russiske vitenskapsakademi. I løpet av et år og to dager dekket ekspedisjonen 25 000 km.[trenger referanse]