James P. Johnson
I dagens verden er James P. Johnson et tema med stor relevans og fortsetter å generere konstant debatt blant eksperter og personer som er interessert i temaet. I mange år har James P. Johnson fanget oppmerksomheten til samfunnet generelt, enten det er på grunn av dets innvirkning på dagliglivet, dets betydning i historien eller dets relevans i dagens miljø. Opp gjennom årene har James P. Johnson vært gjenstand for en rekke studier og analyser som har gitt overraskende resultater og uventede konklusjoner. I denne artikkelen vil vi grundig utforske temaet James P. Johnson og undersøke dets innflytelse på ulike aspekter av dagens samfunn.
| James P. Johnson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. feb. 1894 New Brunswick | ||
| Død | 17. nov. 1955 (61 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, pianist, jazzmusiker | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
James Price Johnson (født 1. februar 1894 i New Brunswick, New Jersey, død 17. november 1955 i Jamaica, New York) var en amerikansk jazzpianist og komponist, kjent som opphavsmann til stilen stride piano og for å ha skrevet flere kjente standardlåter i jazz.
Hans klassiske skolering og medvirkning på flere ragtime-innspillinger, ga ham en avansert spillestil som etterhvert ble kalt stride piano. Han platedebuterte med sin egen Carolina shout (1921), som ble meget kjent gjennom oppsetningen Running wild (1923). Johnson konkurrerte med samtidige som Willie Smith og Luckey Roberts utover 20-tallet, og var anerkjent som den ledende pianist på øst-kysten. Han ledet flere band til innspillinger, var pianist for Bessie Smith, Ida Cox og Ethel Waters, samt underviste en ung Fats Waller. Tross flere slag-tilfeller fra 1930, skrev han symfoniske verk som Yamecraw, a negro rhapsody (1928) inspirert av George Gershwins «Rhapsody in Blue», Tone poem (1930), Symphony Harlem (1932), en tillemping av W. C. Handy's St. Louis blues (1937) og enakteren De organizer (1940). En swing-gruppe med bl.a. Eddie Condon var av kort varighet på 40-tallet. Hans liv er skildret i Scott E. Brown, James P. Johnson: A case of mistaken identity (1986).
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-P-Johnson, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som James Price Johnson, Proleksis enciklopedija-ID 29188
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som James Price Johnson, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id johnson-james-price, besøkt 9. oktober 2017
Eksterne lenker
- (en) James P. Johnson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) James P. Johnson på Internet Movie Database
- (en) James P. Johnson hos The Movie Database
- (en) James P. Johnson hos Internet Broadway Database
- (en) James P. Johnson hos Internet Broadway Database
- (en) James P. Johnson hos Internet Broadway Database
- (en) James P. Johnson på Discogs
- (en) James P. Johnson på MusicBrainz
- (en) James P. Johnson på AllMusic
- jamespjohnson.org er en stiftelse til hans ære, med bl.a. nekrolog
- redhotjazz.com Arkivert 17. april 2003 hos Wayback Machine. lister alle komposisjoner
- npr.org med opptak av Yamecraw