Janteloven
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Janteloven, og utforske dens forskjellige fasetter og egenskaper som gjør den så relevant i dagens samfunn. Fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, vil vi fordype oss i historien, utviklingen og relevansen i den moderne konteksten. Gjennom en detaljert analyse vil vi oppdage hvordan Janteloven har påvirket ulike aspekter av dagliglivet, samt mer spesifikke områder som kultur, økonomi eller politikk. Med en bred og mangfoldig tilnærming tar vi sikte på å belyse dette svært relevante emnet for å bedre forstå verden rundt oss.
Janteloven er en tekst skrevet av forfatteren Aksel Sandemose i 1933, og ble først presentert i verket En flyktning krysser sitt spor. Denne teksten gir et godt bilde av «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned», som Aksel Sandemose mente preget menneskene fra deres første samhandling.
- Du skal ikke tro at du er noe.
- Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
- Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
- Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
- Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
- Du skal ikke tro du er mere enn oss.
- Du skal ikke tro at du duger til noe.
- Du skal ikke le av oss.
- Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
- Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.
Senere i boken kommer Sandemose opp med et 11. bud: Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?
Sandemose sa dette om Jante: «Jante og Nykøbing er den samme by, så længe det gælder omridsene, naturen, de døde ting. Menneskene kan man lige så godt henføre til Ribe eller Arendal». I den kommenterte utgaven av romanen fra 1955 skriver Sandemose i forordet (s.13) om Jante: «Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted, -notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Kristiansund, Tromsø og Viborg.»
Andre jantelover
Mange land har formulert prinsipper som har samme effekt som janteloven. For eksempel i Australia og New Zealand har høy valmue-syndromet (engelsk: tall poppy syndrome), som går ut på at blomster som vokser høyere enn omkringliggende blomster blir kuttet ned. Japansk kultur har et ordtak for at «spiker som stikker opp må slås ned».
Se også
- Høy valmue-syndromet (tall poppy syndrome), beslektet uttrykk
Referanser
- ^ Aksel Sandemose (1933). En flyktning krysser sitt spor: fortelling om en morders barndom. Oslo: Tiden. s. 85.
- ^ Harald Eia. «1. Typisk norsk». Besøkt 28. november 2020.