I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Jens Zetlitz Monrad Kielland på en fullstendig og detaljert måte, med sikte på å gi leseren en dyp og oppdatert visjon om dette emnet. Fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag, gjennom dens hovedegenskaper, bruksområder og mulige påvirkninger på forskjellige områder. Jens Zetlitz Monrad Kielland er et tema med stor relevans i dag, som ikke bare vekker interesse hos eksperter og spesialister, men også hos en allmenn kunnskapsivrig offentlighet. Derfor vil vi i de følgende linjene fordype oss i de forskjellige aspektene for å tilby et berikende og kontekstualisert perspektiv på Jens Zetlitz Monrad Kielland.
Jens Zetlitz Monrad Kielland | |||
---|---|---|---|
Født | 29. juli 1866 Stavanger | ||
Død | 8. aug. 1926 (60 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
Utdannet ved | Technische Universität Berlin | ||
Far | Jacob Kielland | ||
Barn | Jacob Christie Kielland Else Christie Kielland | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Jens Zetlitz Monrad Kielland (født 29. juli 1866 i Stavanger, død 8. august 1926 i Oslo) var arkitekt og professor i bygningskunst ved Norges tekniske høyskole i Trondheim 1912–18. Han var sønn av Jacob Kielland og mor Diderikke Jørgine Kielland og far til Jacob Christie Kielland og Else Christie Kielland. Han var assistent for Schak Bull i 1894 og startet eget kontor i Bergen i 1895. Han fikk tidlig i karrieren en rekke omfattende oppdrag som Gamlehaugen til Christian Michelsen i 1899 og den nye Tyskebryggen i 1900. Kiellands arkitektur var stilmessig ofte nasjonalt og regionalt forankret, selv om den internasjonale jugendstilen også er svært utpreget i mange av hans bygninger. I Bergen fikk han oppført en rekke andre offentlige og private byggverk, deriblant jernbanestasjonen. Etter bybrannen i Ålesund i 1904 tegnet han en rekke av byens nye hus. Han arbeidet senere som arkitekt i Kristiania.