I dagens verden har Johan Grøttumsbråten blitt et tema for konstant interesse og debatt. Siden fremveksten har Johan Grøttumsbråten fanget oppmerksomheten til mennesker fra forskjellige felt, og generert motstridende meninger og lidenskapelige diskusjoner. Det spiller ingen rolle om det er en vitenskapelig oppdagelse, en offentlig person eller en historisk begivenhet, Johan Grøttumsbråten har klart å overskride grenser og vekke oppmerksomheten til samfunnet generelt. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen og relevansen av Johan Grøttumsbråten i vår verden i dag, og analysere dens betydning i ulike sammenhenger og dens innflytelse på ulike aspekter av hverdagen.
Johan Grøttumsbråten | |||
---|---|---|---|
Født | 24. feb. 1899 Christiania | ||
Død | 21. jan. 1983 (83 år) Vestre Aker | ||
Beskjeftigelse | Skihopper, langrennsløper, kombinertløper | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Holmenkollmedaljen (1924) | ||
Sport | Kombinert langrenn skihopping | ||
Høyde | 180 centimeter | ||
Johan Hagbart Pedersen Grøttumsbråten (født 24. februar 1899 i Sørkedalen, Kristiania, død 21. januar 1983 i Vestre Aker, Oslo) var en norsk langrenns- og kombinertløper aktiv på 1920-tallet. Han vant OL-gull hele tre ganger. Han representerte Sørkedalens IF, og senere IL i BUL, Oslo.
Grøttumsbråten ble olympisk mester i kombinert både i St. Moritz 1928 og i Lake Placid 1932. I sistnevnte vinter-OL var han dessuten norsk flaggbærer. I 1928 vant han også gull på 18 km langrenn. Han ble også verdensmester tre ganger, i kombinert i 1926 og 1931. I 1926 ble han også verdensmester på 18 km langrenn.
Han vant kombinert i Holmenkollrennene fem ganger, i 1923, 1926, 1928, 1929 og 1931. Han tok også fem seire i det kombinerte langrennet. Han vant ti kongepokaler i årene 1922–10931.
I 1924 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.
Under krigen gjorde Grøttumsbråten en stor innsats for Norge og var en periode kurersjef i den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU, inntil han i 1944 måtte rømme til Sverige. Han fortsatte etterretningsarbeidet i landflyktighet.
I 1999 ble det reist en skulptur med skiløperen som motiv i forbindelse med Grøttumsbråtens 100-årsjubileum. Skulpturen står ved Frognerseteren, nær Sportsrestauranten («Sporten») og er utført av Nils Aas og reist av BUL (Bondeungdomslaget i Oslo).
Olympiske leker | |||
---|---|---|---|
Medalje | Øvelse | OL | Sted |
Gull | 18 km | 1928 | St. Moritz |
Gull | Kombinert | 1928 | St. Moritz |
Gull | Kombinert | 1932 | Lake Placid |
Sølv | 18 km | 1924 | Chamonix |
Bronse | 50 km | 1924 | Chamonix |
Bronse | Kombinert | 1924 | Chamonix |
Verdensmesterskap | |||
Medalje | Øvelse | År | Sted |
Gull | 18 km | 1931 | Oberhof |
Gull | Kombinert | 1926 | Lahtis |
Gull | Kombinert | 1931 | Oberhof |
Forrige mottaker: Thoralf Strømstad |
Holmenkollmedaljen Sammen med Harald Økern (1924)
|
Neste mottaker: Einar Landvik |