Jonas Anton Hielm

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Jonas Anton Hielm, som har vakt stor interesse og debatt på ulike områder. Jonas Anton Hielm er et konsept som har fått aktualitet de siste årene og som har skapt stor nysgjerrighet i dagens samfunn. Langs disse linjene vil de ulike kantene og perspektivene rundt Jonas Anton Hielm bli utforsket, samt dens innvirkning i ulike kontekster og situasjoner. Både dets positive og negative aspekter vil bli analysert, for å gi en fullstendig og balansert visjon om dette emnet. I tillegg vil det bli presentert meninger fra eksperter på området og konkrete saker som eksemplifiserer viktigheten av Jonas Anton Hielm i dag vil bli undersøkt.

Jonas Anton Hielm
Født30. des. 1782Rediger på Wikidata
Kristiansand
Død30. mars 1848Rediger på Wikidata (65 år)
Christiania
BeskjeftigelseJurist, politiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
SøskenHans Abel Hielm
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund

Hielms grav på Vår Frelsers gravlund

Jonas Anton Hielm (født 30. desember 1782 i Kristiansand, død 30. mars 1848 i Christiania) var en norsk jurist og politiker. Han var sønn av regimentskvartermester og auditør Børge Hielm (død 1810) og Hulleborg f. Abel, ble student med utmerkelse 1797 og juridisk kandidat 1800. I 1803 ble han auditør ved Det Norske Livregiment til Fods, 1807 deltok han i forsvaret under Københavns beleiring, 1811 fikk han tittelen overauditør, 1812 ble han høyesterettsadvokat. Ved begivenhetene i 1814 dro han tilbake til Norge, hvor han samme år ble høyesterettsadvokat. I 1815 ble han høyesterettsadvokat samt konstituert dosent i lovkyndighet og 1820 regjeringsadvokat. I 1820 ble han regjeringsadvokat. I årene 1815–21 fungerte han som statsrevisor.

På grunn av to majestetsfornærmende artikler han skrev i Nationalbladet, anla regjeringen prosess mot utgiveren, hans bror Hans Abel Hielm. Den første saken, kalt «Komplimentsaken», forløp slik: For å redde broren fikk Hielm en fange på Akershus festning til å utgi seg som forfatter av artiklene, men det lyktes ikke å stanse sakens gang, og broren ble dømt til fengsel. For Jonas Antons vedkommende førte saken til at han ble suspendert som regjerings- og høyesterettsadvokat.

I den andre saken, «Profetisaken», ble broren dømt til landsforvisning i under- og overretten. Da dommen var innstevnet for høyesterett, oppga Hielm broren som den egentlige forfatteren. I høyesterett ble så broren frifunnet for videre tiltale i 1823, men tiltalen mot Hielm sto fast. Ved høyesterettsdom av 13. september 1825 ble Hielm dømt til å betale en bot av 5000 spd. Dermed var saken endelig avgjort, og suspensjonen som regjerings- og høyesterettsadvokat ble hevet. Regjeringen fastholdt imidlertid at han hadde opptrådt uverdig, og avskjediget ham som regjeringsadvokat. Da Hielm reiste klager mot dette, avgjorde stortinget i 1827 at han til gjengjeld skulle få 504 spd. i årlig pensjon.

Hielm var stortingsmann for Smaalenenes amt i 1830, 1833, 183637 og 1842. Mest kjent er hans forslag om å gi statsrådene adgang til å delta i stortingets forhandlinger og hans deltagelse i flaggsaken. Ved denne siste anledning skrev Henrik Wergeland sitt dikt «Jonas Anton Hjelm»:

‘‘Geni! Geni!’’ Og Det er alt
hvad Verden har om Hjelm fortalt?
– Et Raab saa prægtigt som Hæres Hil;
men huult og frostigt som tvunget Smiil.

I 1847 fikk han avskjed som høyesterettsadvokat på grunn av sykdom. Hans enke, Sophie Magdalene f. Bøegh, levde til 1863.

Jonas Anton Hielms gate i bydelen Grim i Kristiansand og Hielms gate i Oslo er oppkalt etter Hielm. Tre hus som har tilhørt Hielm eksisterer fremdeles. Han kjøpte i 1818 landstedet SofienlundSkøyen i Oslo og utvidet og ombygget huset til dets nåværende tilstand. Løkken er oppkalt etter hans kone. I 1820 kjøpte han bygården Rådhusgata 14 i Christiania, hvor han bodde til sin død. I 1824 kjøpte han også Alby gårdJeløya ved Moss.

Referanser

  1. ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no
  2. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jonas-Anton-Hielm, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 377
  4. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 27. november 2018
  5. ^ Aftenposten, 25. oktober 1963, side 9

Kilder

  • Dansk biografisk Lexikon.

Eksterne lenker