For tiden er Jonas Nensén et tema som vekker stor interesse og skaper debatt i ulike samfunnssektorer. Gjennom historien har Jonas Nensén vært et tilbakevendende tema som har blitt tilnærmet fra ulike perspektiver og har utviklet seg over tid. I denne artikkelen vil vi analysere de ulike dimensjonene til Jonas Nensén og dens innvirkning på folks daglige liv. Fra sin opprinnelse til i dag har Jonas Nensén vært gjenstand for studier, refleksjon og kontroverser, noe som viser dens relevans i den aktuelle konteksten. På samme måte vil vi utforske implikasjonene av Jonas Nensén på områder som politikk, kultur, teknologi og samfunnet generelt.
Jonas Nensén | |||
---|---|---|---|
Født | 3. apr. 1791 Själevads församling | ||
Død | 13. mai 1881 (90 år) | ||
Beskjeftigelse | Prest | ||
Utdannet ved | Uppsala universitet (1810–1817) | ||
Far | Andreas Nensén | ||
Nasjonalitet | Sverige |
Jonas Nensén (født 1791 i Själevad, død 1881) var en svensk prest. Prestesønnen Nensén ble student i Uppsala i 1810 og ordinert til prest i 1817. Etter forskjellige tjenester ble han utnevnt til sokneprest i Dorotea menighet i 1830 med tiltredelse i 1832.
Mest kjent er han for sine opptegnelser av nordsvensk folkekultur, svensk, finsk og samisk. I samlingene inngår også en svensk-russisk ordliste som han samlet inn fra to tidligere soldater i den russiske hæren, Thomas Andersson Neninder og Abraham Filipsson, som etter desertering ble værende i Flaksgreie og Vilhelmina.
Etter hans død ble de omfattende notatene auksjonert bort. En del havnet i Dorotea landhandel og ble brukt som omslagspapir. Der ble materialet oppdaget av Erik Modin, som reddet 1330 folioblad for ettertiden. I dag oppbevares den Nensénske håndskriftsamlingen i Uppsala universitetsbibliotek. Det samiske materialet lå til grunn for Sigrid Drakes avhandling Västerbottenslapparna (1918).