Josephus Nicolaus Laurenti
I dagens verden har Josephus Nicolaus Laurenti fått stor relevans på ulike områder. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Josephus Nicolaus Laurenti blitt et tema for konstant interesse og diskusjon. Dens innvirkning er merkbar på forskjellige områder, fra teknologi til politikk, inkludert kultur og mellommenneskelige relasjoner. Dette er grunnen til at det er viktig å analysere og forstå hvilken innflytelse Josephus Nicolaus Laurenti har på vårt nåværende samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og aspekter knyttet til Josephus Nicolaus Laurenti, for å belyse dens betydning og rollen den spiller i vårt daglige liv.
| Josephus Nicolaus Laurenti | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. des. 1735 Wien | ||
| Død | 17. feb. 1805 (69 år) Wien | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, zoolog, herpetolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
Josephus Nicolaus Laurenti (født 4. desember 1735, død 17. februar 1805) var en østerriksk naturhistoriker.
Laurenti var forfatter av Specimen Medicum, Exhibens Synopsin Reptilium Emendatam cum Experimentis circa Venena (1768) om giften til reptiler og amfibier. Dette var en viktig bok i herpetologien og definerte tretti ulike reptiler. Carolus Linnaeus sin Systema Naturae fra 1758 beskrev bare ti slag. I 1768 ga han også ut et manuskript med tittelen Il Dragone (Dragen) som beskrev den blinde salamanderen Proteus anguinus, som han for dette formålet hadde samlet fra grottesjøer i Slovenia (eller kanskje vestlige Kroatia); denne beskrivelsen var den første utgitte beretning om et grottedyr i den vestlige verden.
Referanser