Joshua Nkomo
I dagens verden har Joshua Nkomo blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Både faglig og personlig har Joshua Nkomo skapt debatter og diskusjoner om dens innvirkning og påvirkning på samfunnet. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Joshua Nkomo vært gjenstand for studier og forskning som har forsøkt å belyse implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske noen grunnleggende aspekter ved Joshua Nkomo og analysere dens rolle i ulike sammenhenger. Fra dens forbindelse med teknologi, gjennom forholdet til kultur og politikk, til dens betydning i hverdagen, er Joshua Nkomo et tema som fortsetter å skape interesse og refleksjon i dag.
| Joshua Nkomo | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 19. juni 1917 Semokwe | ||
| Død | 1. juli 1999 (82 år) Harare | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, fagforeningsperson | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Adams College | ||
| Ektefelle | Johanna Mafuyana | ||
| Parti | Zimbabwe African People's Union | ||
| Nasjonalitet | Zimbabwe | ||
| Gravlagt | National Heroes Acre | ||
Joshua Mqabuko Nkomo (født 19. juni 1917 i Semokwe i Matabeleland, død 1. juli 1999 i Harare) var en politiker fra Zimbabwe. Han var grunnlegger av Zimbabwe African People's Union (ZAPU) og var visepresident i Zimbabwe fra 1988 til 1999.
Tidlig liv
Nkomo var sønn av et lærer- og legpredikantektepar fra Sør-Rhodesia og tilhørte den etniske gruppen ndebele i Matabeleland. Han utdannet seg til sosialarbeider i Sør-Afrika, og møtte bl.a. Nelson Mandela ved Universitetet i Fort Hare.[trenger referanse]
I 1948 bosatte han seg i Bulawayo og var aktiv i en fagforening for svarte jernbanearbeidere, Railway Workers Union.
Politisk aktivitet
På 1950-tallet deltok han i grunnleggelsen av National Democratic Party og engasjerte seg mot det britiske kolonistyret. Han fikk en ledende rolle i African National Congress i 1952.[trenger referanse] I 1959 reiste han i eksil. Han kom tilbake til Sør-Rhodesia i 1960 og ble samme år leder for National Democratic Party. I 1961 grunnla han Zimbabwe African Peoples Union sammen med Robert Mugabe. Zimbabwe African Peoples Union ble forbudt året etter, og Mugabe grunnla da sammen med de fleste fra shonafolket Zimbabwe African National Union (ZANU). Dermed var det hovedsakelig ndebele igjen i den da forbudte organisasjonen ZAPU.
I 1964 ble Nkomo arrestert av Ian Smiths regjering, og sonet ti år i fengsel. Mens Nkomo satt i fengsel mistet ZAPU sin ledende rolle i kampen mot det hvite mindretallsstyret til Mugabes ZANU.
I 1976 innledet ZAPU og ZANU et samarbeid under navnet Patriotic Front. Nkomo var også president for den ene fløyen i ANC etter gjenopprettelsen av organisasjonen i 1975.[trenger referanse]
Etter det første valget i Zimbabwe i 1980 ble Nkomo utnevnt til innenriksminister og senere minister uten portefølje i Robert Mugabes regjering. På grunn av et konfliktfylt forhold til Mugabe gikk han ut av regjeringen i 1982, og i de følgende årene pågikk en lavintens borgerkrig mellom ZANU og ZAPU. I 1987 kom det til enighet om å slå sammen ZANU og ZAPU til ZANU-PF. Nkomo ble første minister ved presidentkontoret, og i 1988 ble han visepresident i Zimbabwe. Denne stillingen hadde han frem til sin død i 1999.
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joshua-Nkomo, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009731, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 43956
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Joshua Mqabuko Nyongolo Nkomo, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id nkomo-joshua-mqabuko-nyongolo
- ^ a b c Dictionary of African Biography
- ^ Autorités BnF, oppført som Joshua Mqabuko Nyongolo Nkomo, BNF-ID 177234357