I dagens verden har Kabinettsspørsmål tatt på seg en viktig rolle i _var2-riket. Dens implikasjoner og konsekvenser går utover det vi kunne forestille oss, og påvirker _var3 og genererer en betydelig innvirkning på _var4. I denne artikkelen vil vi nærmere utforske viktigheten av Kabinettsspørsmål i dagens samfunn, analysere dens forskjellige aspekter og hvordan den har transformert måten _var5 på. Fra _var6 til _var7 har Kabinettsspørsmål vært et tema av konstant interesse, og dets relevans viser ingen tegn til å avta.
Et kabinettsspørsmål stilles når den valgte ledelsen (for eksempel en regjering eller et medlem av regjeringen) i et land, en by eller annen myndighet med parlamentarisk styresett, setter sin stilling inn på å få standpunktet sitt i en sak vedtatt av den lovgivende forsamlingen. Formålet er å presse partier eller grupper som utgjør en del av en regjerings parlamentariske støttegrunnlag, for å få dem til å støtte regjeringen i en sak som de ellers er uenige i. Resultatet avgjør altså om ledelsen eller personen skal fortsette i sin stilling.
I Norge er kabinettsspørsmål blitt brukt flere ganger på nasjonalt nivå, og førte til blant annet at Kåre Willochs regjering måtte gå av i 1986 og at Kjell Magne Bondeviks første regjering gikk av i 2000.
Siden 1945 har en regjering stilt kabinettsspørsmål 23 ganger og tre av disse ble vedtatt. Sist gang et kabinettsspørsmål ble vedtatt, og en regjering gikk av, var Kjell Magne Bondeviks første regjering som måtte gå av i 2000.
Sist gang et kabinettsspørsmål ble stilt var Kjell Magne Bondeviks andre regjering 28.11.2001 under debatten om statsbudsjettet for 2002, for å få regjeringens forslag til statsbudsjett vedtatt. Forslaget det ble stilt kabinettsspørsmål om (statsbudsjettet) ble vedtatt, og regjeringen ble dermed sittende.
Bruken av kabinettsspørsmål er ikke regulert i Grunnloven, men andre sider av parlamentarismen er grunnlovsfestet i § 15.
Som jeg varslet før votering, kan ikke sentrumsregjeringen ta videre regjeringsansvar på et slikt grunnlag. Jeg vil derfor i morgen søke Hans Majestet Kongen om Regjeringens avskjed. Jeg vil gi Kongen det naturlige råd å henvende seg til den parlamentariske leder for det største parti i den gruppering av Arbeiderpartiet og Høyre som gjennom avstemningen har skapt denne situasjonen, altså Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg.»