Kaldera
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Kaldera. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Kaldera spilt en grunnleggende rolle i menneskets historie. Gjennom årene har det utløst debatt, inspirert teknologiske fremskritt og vært gjenstand for utallige studier og forskning. Gjennom denne artikkelen vil vi oppdage de ulike aspektene som gjør Kaldera til et så relevant tema og verdig å bli utforsket i dybden.
Kaldera (av spansk for «gryte») er rund forsenkning opptil 20 km i diameter eller avlangt basseng dannet i vulkanske områder ved at taket over et område med flytende masse i dypet bryter sammen (innstyrtningskrater). Nye vulkaner kan skyte opp i forsenkningen, som etter hvert fylles av erosjonsprodukter og vulkanske bergarter.
Kalderaer (utvalg)
Et kjent eksempel fra USA er det naturskjønne Crater Lake Caldera.
I det østlige Middelhavet ble det runde havbassenget ved Thera (Santorini) dannet ved at mesteparten av den opprinnelige vulkanøya sank i havet som en sirkelrund propp i en vulkankatastrofe cirka 1500 år f. Kr. Et tredje eksempel er Tenerife, hvor Pico del Teide reiser seg som et ungt vulkanfjell i en gryteformet kaldera.
Kalderaer i Norge
I Norge er det cirka 20 kalderastrukturer dannet i tilknytning til den vulkanske virksomheten i Oslofeltet i permtiden. Vi gjenfinner disse som ringformede bruddsoner eller «ringganger». Eksempler er Bærumskalderaen og Nittedalskalderaen. Ved Bærumskalderaen har innsynkningen av den sirkulære proppen vært mer enn 700 meter.
Se også
Referanser
- ^ «Nasjonalbiblioteket». urn.nb.no (norsk). Besøkt 12. oktober 2017.
