I dag ønsker vi å gå dypere inn i temaet Kalsiumkarbonat, et tema som har fått aktualitet de siste årene og som utvilsomt skaper stor interesse blant befolkningen. Kalsiumkarbonat er et tema som dekker flere aspekter og har vært gjenstand for konstant debatt og analyse. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Kalsiumkarbonat, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette emnet. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Kalsiumkarbonat fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter og allmennheten, og er gjenstand for studier og interesse på ulike områder. Uten tvil har Kalsiumkarbonat blitt et aktuelt tema i samtidens samfunn, og derfor er det vesentlig å utdype forståelsen og omfanget.
Kalsiumkarbonat | |||
---|---|---|---|
Kjemiske egenskaper | |||
Formel | CaCO3 | ||
Molar masse | 100,087 g/mol | ||
Utseende | Gråhvitt pulver, ofte kornet | ||
Tetthet | 2,7 · 103 kg/m3 | ||
Smeltepunkt | 891 °C | ||
Løselighet | Løser seg i syre | ||
Farer | |||
Datablad | Ecoonline.no - Kalsiumkarbonat | ||
Hovedfarer | Produktet representerer lite eller ingen helsefare. | ||
Fare for øyne | Støv kan medføre kraftig mekanisk irritasjon | ||
Innåndingsfare | Støv kan medføre kraftig mekanisk irritasjon |
Kalsiumkarbonat (CaCO3) kalles også kalk eller mesa og er et salt sammensatt av kalsiumionet og karbonationet. Det er et hvitt, fast stoff.
Kalsiumkarbonat finnes naturlig i flere mineraler. Eggeskall inneholder 95 % CaCO3.
Forbindelsen reagerer med karbondioksid i vannløsning og danner en løsning av kalsiumhydrogenkarbonat:
som ved oppvarming går over til kalsiumoksid:
Ca(HCO3)2 → CaO + 2CO2 + H2O
Kalsiumkarbonat har e-nummer 170, og brukes som surhetsregulerende middel.
Kalsiumkarbonat forekommer naturlig som følgende mineraler og bergarter: