I dagens artikkel skal vi utforske den spennende verdenen til Karl av Hessen. Enten vi snakker om livet til en kjendis, en historisk begivenhet, et sosialt fenomen eller et hvilket som helst annet tema, er det absolutt mye å si om det. Gjennom de neste linjene vil vi fordype oss i de mest fascinerende detaljene til Karl av Hessen, analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens relevans i det tilsvarende feltet. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens rolle i populærkulturen, vil vi fordype oss i et bredt spekter av aspekter som vil tillate oss å bedre forstå omfanget av Karl av Hessen. Vi håper at denne lesningen er like berikende som den er underholdende, og at den klarer å gi deg et nytt perspektiv på Karl av Hessen. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelses- og læringsreise!
Karl av Hessen | |||
---|---|---|---|
Født | 19. des. 1744 Kassel | ||
Død | 17. aug. 1836 (91 år) Gyby | ||
Beskjeftigelse | Selvbiograf, militært personell | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Louise av Danmark (1766–) | ||
Far | Friedrich II, Landgrave of Hesse-Kassel | ||
Mor | Maria av Hannover | ||
Søsken | Wilhelm I av Hessen-Kassel Frederik III av Hessen-Kassel | ||
Barn | 6 oppføringer
Luise Caroline av Hessen-Kassel
Christian av Hessen Frederik av Hessen Marie Sophie av Danmark og Norge Juliane av Hessen-Kassel Wilhelm av Hessen-Kassel | ||
Nasjonalitet | Kurfyrstedømmet Hessen Danmark-Norge | ||
Gravlagt | Schleswig | ||
Medlem av | Illuminatus-ordenen | ||
Utmerkelser | Dannebrogordenen | ||
Karl av Hessen også: Carl (født 19. desember 1744 i Kassel, død 17. august 1836 på Louisenlund i Slesvig) var en tysk fyrste, titulær landgreve av Hessen-Kassel og like titulær norsk stattholder. Fra 1772 til 1814 var han øverstkommanderende for den norske hæren, med varierende tilstedeværelse.
Karl var nevø av den dansk-norske dronning Louise av Storbritannia – Frederik Vs første dronning. Han ble i 1766 gift med sin kusine; prinsesse Louise av Danmark (1750–1831), datter av Louise og Frederik. Louise og Karl fikk etterhvert 6 barn.
Etter at faren Frederik II hadde konvertert til katolisismen flyttet Karl og hans brødre først til Hannover i 1754, hvorfra de kom til hoffet i København i 1756. I København fikk han en gunstig posisjon og høye embeter, men lyktes i liten grad å hevde seg. Tiden, med intrigene rundt Struensee, var heller ikke gunstige for ham. Etter tronskiftet i 1766 ble Karl først utnevnt til sjef for livgarden, stattholder i Norge – uten noen gang å residere der, og formann for det nyopprettede krigsrådet.
Fra 1769 til 1836 var han stattholder og kommanderende general i hertugdømmene Slesvig og Holsten. Det meste av livet bodde han med sin familie på Gottorp slott i Slesvig. Sommerresidensen var den danske herregård Louisenlund ved Slien. På Gottorp utviklet han slottsteatret til å bli et av samtidens fremste tyskspråklige teatre. Han huskes også for sin interesse for alkymi, spiritisme og frimureri.
I 1772 ble han utnevnt til øverstkommanderende general over Norge. Dette embetet skjøttet han med variende intensitet inntil 1814. I 1772 vakte hans overdådige husholdning skandale i Christiania. Han var også kommanderende general under «Tyttebærkrigen» i 1788.
Han ble aldri regjerende landgreve, men fikk tittelen Landgraf von Hessen-Kassel i 1805. Han døde på sommerresidensen Louisenlund, og ble begravet i Slesvig domkirke.
Forgjenger: Jacob Benzon som visestattholder |
(Titulær) stattholder i Norge |
Etterfølger: Jacob Benzon som stattholder |
Forgjenger: Heinrich Wilhelm von Huth (fung.) |
Kommanderende general i Norge (1772–1814)
|
Etterfølger: - |