I dagens verden har Karyatis blitt et tema med stor relevans og interesse for en lang rekke mennesker i ulike sammenhenger. Dens innflytelse og rekkevidde spenner fra hverdagen til mer spesialiserte studieområder, og genererer en betydelig innvirkning på samfunnet generelt. Siden fremveksten har Karyatis vekket nysgjerrighet og debatt, og motivert eksperter og entusiaster til å utdype sin forståelse og anvendelser. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og aspekter knyttet til Karyatis, og gi en omfattende og detaljert oversikt som lar leserne utvide sin forståelse av dette svært relevante emnet.
Karyatis | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | Καρυᾶτις | ||
Aspekt | Seksualitet, død, overgangsritualer | ||
Bosted | Karyai | ||
Symboler | Dans | ||
Tekster | Pausanias |
Karyatis (gresk: Καρυᾶτις) var i henhold til gresk mytologi opprinnelig en lokal gudinne for den lille polis Karyai i Lakonia, hvor det var en temenos (tempelområde) i friluft dedikert Karyatis som «fruen av valnøttreet» og med gudinnens statue. Dets prestinner ble kalt for karyatidai, en betegnelse som siden ble benyttet for karyatidene, søyler eller pilastere som er skulptert som kvinneskikkelser. Slike finnes på «Karyatide-terrassen» på Erekhtheion, et tempel på Akropolis i Athen bygd 421–407 f.Kr..
Senere redegjørelser forteller om en eponymisk Karya, datter av konge Dion av Lakonia. Hun var en jomfru eller ugift kvinne som hadde blitt forvandlet til et valnøttre av Dionysos, enten det var grunnet hennes manglende kyskhet med Dionysos, eller det motsatte, at det var for å unngå at jomfruen ble voldtatt av guden. Det er mulig at denne myten om frivillig eller uunngåelig selvmord er inspirert av eller har sin parallell i fortellingen om Aristomenes fra Messenia, den delvis legendariske helten fra den andre messenianske krig mellom Sparta og Messenia, som tok til fange unge spartanske kvinner som danset ved Karyai for Artemis og deretter forsøkte å voldta dem. I dette antyder det også at kulten hadde et nivå av ritualer basert på overgangen mellom liv og død.
Den særskilte kvinnedyrkingen av Artemis ved Karyai i klassisk tid antyder at denne olympiske gudinnen ble assimilert med en eldre førklassisk gudinne av valnøttreet. Karyatis ble således et epitet til Artemis. Geografen Pausanias har skrevet at hvert år deltok unge kvinner i distriktet festivalen Karyateia til ære for Artemis Karyatis hvor de framførte en dans kalt karyatis.
Artemis var foruten å være en gudinne for jakt, villdyr og villmarken, også en beskytter av unge kvinner. Det er grunn til å tro at ritualene for Artemis Limnatis ved byen Limnae (gresk: Λίμναι) og Artemis Karyatis var en del av innvielse og overgangsrituale for unge kvinner, grunnet av deres lokalisering ved grensene til områdene av Lakonia og grunnet deres typiske overgang fra pubertet til voksen, tyder på at de må ha fungert som et rammeverk for rituell innvielse av disse to fasene av initieringsprosessen. Mytene som er knyttet til Limnae og Karyai, er det elementer som synes å danne grunnlaget for en overgangsrituale for unge kvinner.