Kinesiske nasjonaliteter

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Kinesiske nasjonaliteter og dens innvirkning på dagens samfunn. Kinesiske nasjonaliteter er et tema som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og amatører, og har skapt debatter og refleksjoner innen et bredt spekter av felt og disipliner. Gjennom historien har Kinesiske nasjonaliteter spilt en avgjørende rolle i å forme hendelser og fortellinger, og påvirket måten mennesker samhandler med hverandre og oppfatter verden rundt seg på. I denne omfattende analysen vil vi undersøke ulike aspekter og fasetter ved Kinesiske nasjonaliteter, og tilby en fullstendig oversikt som lar leseren forstå viktigheten og relevansen i dag.

Hàn-kinesisk kvinne i en gul og grønn hanfu, en tradisjonell drakt i denne folkegruppen.

Kinas offisielle nasjonaliteter er de nasjonalgrupper som den politiske ledelse i Folkerepublikken Kina har definert og anerkjent. Det dreier seg om 56 nasjonale eller etniske grupper.[trenger referanse]

92 % av Folkerepublikkens befolkning er han-kinesere.[trenger referanse] De øvrige omtales gjerne som de 55 nasjonale minoriteter i Kina.

Det er en alminnelig enighet om at den offisielle definisjon av nasjonale grupper i sin tid var noe unøyaktig og tildels uheldig, men foreløpig (2008) er det ingen ting som tyder på at oversikten står foran noen offisiell revisjon.[trenger referanse] Det er enighet om at landet har i alle fall ca. 15-20 etniske grupper som ikke er offisielt anerkjent (f.eks. sherpaene).[trenger referanse]

Minoritetsfolkene utgjør samlet godt over 100 millioner mennesker i Kina.[trenger referanse] Deres tradisjonelle bosetningsområder dekker mer enn 60 % av Folkerepublikken Kinas territorium.[trenger referanse] 18 av disse nasjonale minoritetene omfatter mer enn 1 million innbyggere.[trenger referanse]

De viktigere minoritetsfolkene er, etter storregion:

Litteratur

  • June Teufel Dreyer: China’s forty millions. Minority nationalities and national integration in the People’s Republic of China. Harvard University Press, Cambridge 1976, ISBN 0-674-11964-9.
  • Wolfram Eberhard: China’s minorities. Yesterday and today. Wadsworth, Belmont 1982, ISBN 0-534-01080-6.
  • Fei Hsiao Tung : Toward a people’s anthropology. New World Press, Peking 1981.
  • Thomas Heberer: Nationalitätenpolitik und Ethnologie in der Volksrepublik China. Übersee-Museum, Bremen 1982, ISBN 3-88299-035-X.
  • Thomas Heberer: Nationalitätenpolitik und Entwicklungspolitik in den Gebieten nationaler Minderheiten in China. Universität Bremen, Bremen 1984, ISBN 3-88722-087-0.
  • Thomas Heberer (Hrsg.): Ethnic minorities in China. Tradition and transformation. Rader, Aachen 1987, ISBN 3-922868-68-1.
  • Ma Yin: Die nationalen Minderheiten in China. Verlag für fremdsprachige Literatur, Peking 1990, ISBN 7-119-00010-1.
  • Colin Mackerras: China’s minorities. Integration and modernization in the twentieth century. (Hong Kong etc., Oxford University Press 1994), ISBN 0-19-585988-X.
  • National minorities in new China. (Beijing, Verlag für fremdsprachige Literatur 1954).
  • Ogawa Yoshikazu 小川佳万: Shakaishugi Chūgoku ni okeru shōsū minzoku kyōiku: „minzoku byōdō“ rinen no tenkai. 社会主義中国における少数民族教育:「民族平等」理念の展開. Tōshindō 東信堂, Tokio 2001, ISBN 4-88713-384-7.
  • Edgar Tomson: Die Volksrepublik China und das Recht nationaler Minderheiten. Metzner, 1963.
  • Zhang Weiwen; Zeng Qingman: In search of China’s minorities. New World Press, Peking 1993, ISBN 7-80005-176-5.