Klyngetun
I artikkelen som følger, vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Klyngetun. Vi vil utforske dens opprinnelse, evolusjon og relevans i dag, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Siden Klyngetun har vi vært vitne til dens innflytelse på blant annet kultur, økonomi, teknologi og politikk. Gjennom en omfattende og flerdimensjonal tilnærming tar vi sikte på å belyse dette fascinerende temaet og gi leseren en bred og berikende visjon.
Klyngetun er en betegnelse på et tradisjonelt vestlandsk gårdstun, med mange bruk, og husene til de ulike brukene plassert tett sammen, mer eller mindre uregelmessig i forhold til hverandre, slik at det er vanskelig å finne et regulært mønster.
Typiske eksempler på klyngetun er Havrå på Osterøy, Agatunet i Hardanger, Henjum på Hermansverk, Tyssedalen i Fjaler kommune, Osmundnes i Gloppen, Sjønstå gård i Fauske kommune, Eidbo ved Tvedestrand, samt gjenværende deler av tunet Larsbakken.
Klyngetunene oppsto ved bruksdeling gjentatte ganger. Delingen skulle skje rettferdig, og hver enkel åkerteig ble derfor delt. Teigene ble derfor stadig mindre, og den enkelte bruker fikk en stadig mer komplisert eiendom å forholde seg til.
Litteratur
- Roede, Lars: Bygningsarven 1814, i Jørn Holme: De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 26 - 51 (især s. 43). ISBN 978-82-02-44564-5
- Røyrane, Eva Klyngetunet : den norske landsbyen Skald 2018 ISBN 978-82-7959-268-6
- Visted, Kristofer og Stigum, Hilmar: Vår gamle bondekultur, Oslo 1971, Cappelen, ISBN 82-02-07709-5
- Vreim, Halvor: Trekk fra byggeskikkens geografi i Norge, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Årsberetning 1936–37. Oslo 1938.